‘Vi møter ayatolla-propaganda med fakta om forfølgelse’

– Vi møter et tungt iransk propaganda-maskineri, sier Mansour Borji som dokumenterer forfølgelsen av kristne konvertitter i sitt opphavelige hjemland.

Borji er selv kristen fra Iran. Han leder menneskerettsorganisasjonen Article 18, den eneste organisasjonen av iranere som dokumenterer forfølgelsen av kristne i Iran.

– Iran har signert «Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter», uten forbehold. Regimet forteller at Iran har religionsfrihet uten restriksjoner og at 300 kirker opererer fritt. Dette er ikke sant, sier Borji og legger til:

– Vi møter et tungt iransk propagandamaskineri. Det kan være lettere for vestlige asylmyndigheter å tro på narrativet fra Teheran, enn på asylsøkere som forteller om frykten for forfølgelse i hjemlandet.

Vi møter et tungt iransk propagandamaskineri.

Mansour Borji
 

Article 18 legger vekt på å publisere rapporter av høy standard, sier han.

– Regimet i Teheran skal ikke kunne ta oss på fakta. Vi har kontakter på bakken i Iran. Med sunn skepsis sjekker vi alle kilder og verifiserer historiene slik at vi ikke overdriver. Vi skaffer rettsdokumenter. Vi oversetter iransk lov som kristne dømmes etter. Dessuten har vi vitner. Vi har alle lag av bevis, sier Borji.

Huskirker fører til fengsel
I november 2020 sendte seks FN-eksperter, blant dem spesialrapportør for menneskerettigheter i Iran, Javaid Rehman, brev til Iran. De skrev om «alvorlig uro» over flere rapporter om «vedvarende systematisk forfølgelse» av kristne. Sakene til 24 konvertitter ble tatt opp. Dokumentasjonen kom fra Article 18.

– Iran brukte ikke muligheten til å kommentere før brevet ble offentliggjort 60 dager etter at Iran fikk det. Iran bekreftet de 24 navnene. Men regimet hevdet at de ikke var forfulgt for sin tro, men at huskirkene var «fiendtlige grupper» og at de hørte til en «sionistisk kristen kult» som angrep Irans sikkerhet. Regimet bekreftet altså rapportene våre – at det å være med i eller lede huskirker, fører til fengsel og lange tilleggsstraffer, sier Borji.

• LES OGSÅ: Ayatolla Khamenis hatefulle tale – 15 år etter
   

Tung propaganda
De siste årene har organisasjonen Article 18 også levert dokumentasjon til norske Landinfo, som gir oppdatert informasjon til bruk for Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) når de behandler asylsøknader.

På noen punkter er det strid mellom Landinfo og Article 18. Landinfo har blant annet argumentert for at det bare er ledere av huskirker som risikerer arrestasjon og fengsel i Iran.

– Det er utdatert og feil, sier Borji. Han viser blant annet til at av de 96 kristne som ble dømt for sin aktivitet i huskirker i 2024, var bare 11 ledere.

Landinfo hevder i et nytt notat i juli 2025 at det ikke finnes dokumentasjon for dette. Landinfo legger riktig nok til at «enkelte som har holdt en lav profil og handlet med forsiktighet, likevel har blitt domfelt».

Landinfo skriver at det ordinære medlemmer av huskirker utsettes for er «avhør hos sikkerhetstjenesten, trusler eller press om å undertegne erklæringer om ikke å delta i kristne forsamlinger». I notatet kommer Landinfo med en rekke kritiske kommentarer til Article 18 og organisasjonens dokumentasjon.

– Vestlige immigrasjonsmyndigheter kommer med forutinntatte holdninger og sier det som passer deres agenda. Article 18 presenterer fakta. Jeg er ikke interessert i Landinfos mening om Article 18, men om hvordan de håndterer de fakta vi har lagt frem, sier Borji.

Vestlige immigrasjonsmyndigheter kommer med forutinntatte holdninger og sier det som passer deres agenda

Mansour Borji
 

Dømt for lovsang med gitar
Borji minner om at regimet i Iran definerer det å være leder for en huskirke meget løst og meget vidt. Han viser til Amin Afshar-Naderi som ble dømt til 15 års fengsel – ti år for «å etablere og lede en illegal huskirke» og fem år for blasfemi.

– Blant Amins påståtte forbrytelser var å spille gitar til lovsanger, sier Borji. Dommen ble begrunnet med at «Naderi fremførte musikk som en musiker i en huskirke og spilte gitar til kirkehymner (.....), en av de mest appellerende former for musikk som kan mislede muslimsk ungdom.»

Han viser også til saken til Mehrab Shamloui (43). Han ble dømt til ti års fengsel for medlemskap i en huskirke. Han flyktet til Tyrkia, men ble derfra deportert tilbake til Iran der han i sommer ble varetektsfengslet.

FNs spesialrapportør for trosfrihet, Nazila Ghanea, påpekte under et møte i Genève tidligere i år (før krigen i juni) at kristne i Iran rutinemessig arresteres for anklager som ikke kan knyttes til nasjonal sikkerhet, som «å drikke vin under nattverden, møtes til bønn, julefeiring og til og med piknik». Hun poengterte at dette «effektivt kriminaliserer normal kristen praksis og sosial aktivitet, og innskrenker forsamlingsfriheten, ytringsfriheten og retten til å uttrykke tro eller livssyn, til og med privat».

• LES OGSÅ: ‘Regimet bruker religiøse minoriteter som syndebukker’
  
   

Straffbart å spre kristen tro
Regimet i Iran har de siste årene vedtatt fem nye paragrafer i straffeloven.

– Disse paragrafene er skreddersydd for å undertrykke all avvikende tro og alle avvikende livssyn. Formuleringene er så vage og uklare at de kan brukes i alle situasjoner dommerne og etterretningstjenestene ønsker, sier han.

Disse paragrafene er skreddersydd for å undertrykke all avvikende tro og alle avvikende livssyn.

Mansour Borji
 

Paragraf 500 fra februar 2021 gjør det rett og slett straffbart å spre kristen tro. Det ble innført strenge straffer for «propaganda for avvikende undervisning i strid med den hellige religionen islam».  I 2024 ble paragrafen brukt i 90 prosent av sakene mot kristne.

12 års fengsel
Fem kristne ble nylig dømt for «sammensvergelse» og for «propaganda mot Den islamske republikken». To andre ble nylig dømt til 12 års fengsel for å ha tatt med seg bibler inn i Iran fra utlandet.

Revolusjonsgarden, som i økende grad deltar i forfølgelsen, har på sin nettside oversikt over bibler, kristen litteratur og kors, beslaglagt fra «gjenger av kristne». For Revolusjonsgarden er dette bevis på kriminalitet.

Norske UDI og UNE har i flere asylavslag lag til grunn at asylsøkeren, etter å ha blitt sendt hjem, kommer til å praktisere troen privat og dermed unngå forfølgelse. Borji reagerer sterkt:

– Jeg blir frustrert og sjokkert over at folk som kjenner paragraf 18 om trosfrihet i Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, sier at folk kan reise tilbake til Iran og praktisere troen privat. Dette sier de bare til troende. De sier ikke til en LHBT-asylsøker at vedkommende kan praktisere legningen privat. De sier ikke til journalister at ytringsfriheten kan praktiseres privat, sier Borji.

«Tar menneskers identitet»
Borji fortsetter:
– Dette legger til rette for brudd på internasjonal lov. Den sier at alle kan velge religion fritt og uttrykke troen både privat og offentlig, både individuelt og kollektivt. Å si at troen kan leves ut privat for å unngå forfølgelse, er en del av problemet, ikke en del av løsningen, sier Borji.

Å si at troen kan leves ut privat for å unngå forfølgelse, er en del av problemet, ikke en del av løsningen.

Mansour Borji

Borji legger til:

– Dette er også å ta fra mennesker en identitet. For hvorfor skal man måtte oppføre seg som en muslim for å leve fritt? sier Borji.

Han minner om at harde straffer kan gi lange traumer og at familier kan bli ødelagt.

– Jeg vet om mennesker som har prioritert sin rett til liv og valgt å være stille om sin tro. Jeg forstår dem godt. Men det er ingen løsning, det bare hjelper regimet i Iran med å fortsette undertrykkelsen, sier Borji og legger til:
–  Norge og andre land har bilaterale og multilaterale forbindelser med Iran. USA forhandler om en atomavtale. De fleste vestlige regjeringer sier at menneskerettigheter er med i utenrikspolitikken, uten at de prioriterer dette i forhandlinger om handelsavtaler. Ved å ta opp Irans brudd på menneskerettigheter og trosfrihet i dialogen med landet, kan Norge få færre asylsøkere, sier Borji.

FØRST PUBLISERT I MAGASINET STEFANUS 5-2025