‘Enda en gang er Libanon offer for en krig landet ikke selv har valgt’
Krigens ødeleggelser i Beirut og Sør-Libanon.
Stefanusalliansen har fått brev fra våre venner i Libaniob. Først fra vår partner Arab Baptist Theological Seminary (ABTS) som fra Beirut i Libanon utdanner ledere for kirker i Midtøsten og Nord-Afrika. Etter det brevet kommer brevet fra våre venner, tidligere partner, i Resurrection Church Beirut.
Kjære venner og partnere,
Nok en gang befinner Libanon seg i en krig landet ikke har valgt. Nok en gang er veiene fulle av mennesker som er fordrevet fra sine hjem – familier som bærer med seg det de kan, og forlater det de elsker. For mange av oss er dette ikke et ukjent landskap. Vi har gått gjennom slike kriser før. Likevel er tyngden like virkelig hver gang, belastningen dyp, og smerten ny.
Rundt oss er regionen i endring. Det som nå skjer kan føre til en ny orden i Midtøsten og en ny regional sikkerhetsstruktur som vil prege de kommende tiårene.
Revet opp med røttene
Men for oss er ikke dette bare en geopolitisk historie, det er en menneskelig historie: mennesker blir revet opp med røttene, landsbyer tømmes, livsgrunnlag ødelegges, og en nasjon som allerede er utslitt, blir bedt om å holde ut én gang til. I løpet av få dager har hundretusener blitt drevet på flukt. Bak hvert tall finnes et navn, et barn, en mor, en bestefar, et hjem som nå er stille.
Mennesker blir revet opp med røttene, landsbyer tømmes, livsgrunnlag ødelegges, og en nasjon som allerede er utslitt, blir bedt om å holde ut én gang til.
Som kristne er vi et folk som tar virkeligheten på alvor uten å overgi oss til den. Vi bagatelliserer ikke alvoret i det som skjer, men vi gir heller ikke etter for frykt. Vårt håp er forankret i den levende Gud: urokkelig, suveren og nær de som har et knust hjerte. Når fremtiden kjennes usikker, gjør ikke hans miskunn det. Salmene lærer oss ikke fornektelse, men tilflukt. De gir oss lov til å skjelve og likevel stole på, til å klage ærlig og likevel be frimodig.
I krise åpnes dører
I tider med omveltning er evangeliets instinkt ikke å trekke seg bort fra smerte, men å gå imot den. Vi har ofte sagt, halvt i spøk men med dyp overbevisning, at vi aldri må sløse bort en god krise. Ikke fordi lidelse er godt, men fordi Ånden ofte åpner dører for vitnesbyrd når verdens falske tryggheter faller. Krisen har en måte å avdekke det som er virkelig: hvem våre naboer er, hva kjærlighet koster, og hvor vårt sanne rike ligger.
Dette er grunnen til at Arab Baptist Theological Center (ABTS) fra konfliktens første timer åpnet dørene sine for mennesker drevet på flukt. Gjestehuset og campus huser familier som ikke har noe annet sted å gå. Våre søsterministerier mobiliserer, forbereder måltider og koordinerer hjelp. I en tid da så mye blir tatt fra mennesker, er Guds folk kalt til å gi: rom, brød, verdighet, bønn og den enkle gaven av nærvær som sier: «Du er ikke alene.»
Vi er overbevist om at dette ikke er et PR-tiltak. Det er kristent vitnesbyrd. Å ta imot fordrevne er å gjenspeile Jesu hjerte, han som «ikke kom for å la seg tjene, men for selv å tjene».
Akutt og langvarig
Likevel kjenner vi spenningen: mellom de akutte behovene i dag og det langvarige arbeidet som venter i morgen. Vi må svare på nødsituasjonen uten å forlate den utholdende og trofaste oppgaven med å utruste ledere for kirken i den arabiske verden. Derfor er alle våre programmer, som betjener rundt 250 studenter i hele Midtøsten og Nord-Afrika, fortsatt fullt operative på nett.
Derfor ber vi om deres forbønn.
Be for Libanon: om tilbakeholdenhet, om ekte fred og om miskunn over dette landet.
Be for de fordrevne, om trygghet og ly.
Be for vårt fellesskap, om fred i hjertet, fast håp, raus kjærlighet, visdom i avgjørelser og beredskap til å tjene.
Be om at evangeliet i dette kairos-øyeblikket ikke bare må bli formidlet med ord, men sett og levd.
I Kristus,
Wissam Nasrallah
President
Arab Baptist Theological Seminary
Beirut, Libanon
Resurrection Church Beirut (RCB) har sendt oss bilde både av en eksplosjon og mennesker i bønn. Nedenfor kommer oppdateringen fra kirkens medarbeider Yana Hari. Foto: RCB
Kjære venner
Tusen takk for deres vedvarende bønner – vi kjenner virkelig at vi blir løftet i ånden, og vi merker dypt at bønnene deres omslutter oss alle.
Jeg ønsket å dele en rask oppdatering herfra. De siste dagene har vært blant de tyngste med luftangrep i Beiruts sørlige forsteder og i Sør-Libanon. Antallet fordrevne har nå nådd over 700 000, inkludert 200 000 barn, og behovene øker for hvert minutt.
For noen netter siden fikk vi en telefon fra et eldre ektepar som reiste sammen med datteren sin og hennes barn. De hadde kjørt i nesten fire timer for å finne et sted å bo, men fant ikke ly noe sted. Sent på kvelden fikk de kontakt med en av våre lederne i tjenesten, og til slutt nådde de vårt samfunnssenter. Vi kunne ta imot dem for natten, til de fant et mer stabilt sted dagen etter. Dessverre gjenspeiler historien deres virkeligheten for så mange familier akkurat nå – lange netter på leting etter trygghet og et sted å hvile.
Jeg vil også dele nye bønneemner for denne tiden:
• For familier i sorg og dem som har mistet sine kjære.
• For fordrevne familier som fortsatt søker etter ly, spesielt gjennom de kalde nettene.
• For styrke, beskyttelse og visdom for teamet vårt når vi går inn i enda en uke med krig og fortsetter å ta imot familier som kommer til oss.
• For Guds forsørgelse for familier som sliter økonomisk, særlig nå når prisen på fyringsolje stiger i den kalde årstiden.
Og vær så snill: Be om at denne krigen må ta slutt raskt og ikke bli langvarig.
Bildene dere ser av menneskene, er mange av våre ledere og deres familier i en av fasilitetene våre i Libanons fjellområder. Til vanlig brukes stedet som et senter for ledertrening – nå er det et trygt tilfluktssted for mange familier. Gud fortsetter å virke!
Tusen takk for at dere står sammen med oss og bærer Libanon i bønn. Det betyr virkelig mye for oss i denne tiden.
Yana Hari
Resurrection Church Beirut
Gir hjelp
Også vår partner Adyan Foundation rapporterer:
«Mellom 2. og 9. mars kunne Adyan, gjennom sine samfunn og takket være sine partnere, gi humanitær hjelp, inkludert utdeling av matrasjoner til fordrevne familier i Maru-Sør-Libanon, og økonomisk nødhjelp i sør, nord, Baqaa, Beirut og Libanonfjellet. Det ble også gjennomført støtte med varmesentraler i Deir Ahmar - Baqaa, i tillegg til å levere essensielle lymaterialer til lysentraler i Burj Hamoud, i et uttrykk for solidaritet og stå ved side av de som er rammet i disse vanskelige omstendighetene.»