Stod opp mot ekstremisme og maktbruk. Betaler prisen i fengsel

Advokat Imaan (33) lar ikke frykten styre i sitt oppgjør med pakistansk ekstremisme og maktmisbruk. Hun betaler prisen: Siden januar har hun og ektemannen Hadi sittet i fengsel. 

Jeg har sett mennesker nær meg bli uskyldig anklaget for blasfemi. Derfor vet jeg at frykten ikke slutter med anklagen, men at den blir sittende i deg.  

Den erfaringen er én av grunnene til at jeg alltid har ønsket å arbeide for inkludering og religionsfrihet. For meg er dette ikke abstrakte idéer. Det handler om livet til virkelige mennesker, deres familier og deres lokalsamfunn. De anklages bare fordi de har en annen tro. 

Dette var utgangspunktet for den siste dokumentaren min, «Faith Without Fear: Voices of Hope» («Tro uten frykt: Stemmer med håp»). Jeg ønsket å se forbi overskriftene og spørre hva religionsfrihet faktisk betyr. 

Polarisert debatt 
I Pakistan blir samtaler om religionsfrihet raskt til polariserte debatter om blasfemilover, minoriteter og anklager om blasfemi. Menneskene som står midt i det, forsvinner ut av samtalen. 

Jeg tror at filmer kan nå mennesker som kanskje aldri deltar i en interreligiøs dialog eller leser en politianmeldelse. En film kan krysse grenser, komme inn i hjem og klasserom, og gjøre det lettere å starte vanskelige samtaler. En film kan gjøre folk villige til å lytte til en historie før de er klare til å gå inn i en debatt. 

Jeg startet med å intervjue religiøse ledere fra ulike lokalsamfunn. Jeg ønsket å vise det stille arbeidet som pågår for å bygge aksept og sameksistens. Noen var forståelig nok forsiktige med å snakke om risikoene og utfordringene knyttet til religionsfrihet i Pakistan, så jeg lot dem fokusere på det positive: verdighet, inkludering og den rollen de spiller i å bringe lokalsamfunn sammen. 

Deres stemmer var viktige fordi jeg ikke ønsket å portrettere Pakistan kun gjennom konflikt og intoleranse. Jeg ønsket å vise mennesker som arbeider for å bygge broer. 

Snakket åpent om ekstremisme 
Men noe manglet. Hvis jeg skulle snakke ærlig om religionsfrihet, trengte jeg også en som var villig til å snakke åpent om hindringene. 

Derfor intervjuet jeg menneskerettighetsadvokaten Imaan Zainab Mazari. 

Imaan er høyt respektert for sitt arbeid til forsvar for forfulgte religiøse og etniske grupper. Hun har særlig tatt opp overgrep begått av Pakistans militære og sikkerhetsstyrker. 

Imaan har arbeidet med vanskelige menneskerettighetssaker, blant annet saker om tvungne forsvinninger og saker der sårbare personer er anklaget for blasfemi. 

I filmen snakket Imaan om frykten for å bli rammet av blasfemibeskyldninger og det hun ser som feil og risikoer i landets blasfemilover. Hun sa rett ut at ekstremismen og radikalismen vokser i Pakistan, dag for dag. Hun satte ord på kulturen der mobber lynsjer dem som anklages for blasfemi. Hun fortalte at både advokater og dommere er redde, og at en atmosfære av frykt hindrer rettferdighet. 

Imaan sa at uten et forandret tankesett i hele Pakistan, vil ekstremismen vokse videre. 

Det som slo meg, var ikke bare det hun sa, men hennes mot og vilje til å si det. 

Wagma Feroz 

Mot og vilje 
Det som slo meg, var ikke bare det hun sa, men hennes mot og vilje til å si det. Hun visste at det å snakke åpent, kunne få konsekvenser. Likevel følte jeg aldri at frykten bestemte hva hun kunne eller ikke kunne si. For meg var det viktig å dokumentere også hennes mot. 

Religionsfrihet handler ikke bare om hvorvidt noen kan utøve sin tro. Det handler også om hva som skjer når noen blir anklaget for å krenke en annen persons religiøse overbevisninger. Får den anklagede en rettferdig etterforskning? Kan de finne en advokat som er villig til å representere dem? Kan advokaten snakke fritt? Kan en dommer treffe en avgjørelse basert på bevis, uten sosialt eller religiøst press? 

Arrestert og fengslet 
Imaans egen situasjon har gjort spørsmålene enda mer relevante. Etter at jeg filmet henne, har hun måttet betale en høy pris. 

Den 23. januar ble Imaan og ektemannen og advokatkollegaen Hadi Ali Chatta arrestert på vei til et rettsmøte i Islamabad. Siden 2021 hadde de, på mikrobloggen Twitter (nå X), kritisert militærets framferd i provinsene Balutsjistan og Khyber Pakhtunkhwa. 

Dagen etter arrestasjonen ble de dømt til 17 års fengsel hver etter Pakistans lov om forebygging av elektronisk kriminalitet. Dommen fastslo at innleggene deres utgjorde en «anti-statlig fortelling». 

Saken er fortsatt åpen. Men mens det tok kort tid å få de to dømt i januar, tok det mange måneder før Høyesterett den 17. september endelig beordret at de to skulle settes fri mot kausjon. De er blitt nektet rettferdighet. De har aldri fått en rettferdig rettergang, fortalte deres advokat og venn Usama Khilji meg før Høyesteretts kjennelse. 

Arrestert enda en gang 
Men de kom aldri ut i frihet, til tross for Høyesteretts kjennelse. For mens papirarbeidet for frigivelse pågikk, ble Imaan og Hadi utsatt for det deres advokater kaller en «ondsinnet svingdørs-arrestasjon». Inne i fengselet i Rawalpindi ble de arrestert på nytt og med makt tatt med og satt i varetekt. De fikk fysiske skader som følge av mishandling. 

I full fart ble Imaan og Hadi fremstilt for en antiterror-domstol som dømte dem til 14 dagers varetekt i en gammel og sovende sak, for påståtte brudd på anti-terrorloven.  I mars i fjor ble Imaan og Hadi utsatt for det advokatene deres omtaler som falske anklager: De ble beskyldt for å ha blokkert veier og ropt slagord mot regjeringen. 

Advokatene protesterer mot en «illegal og kynisk ny arrestasjon» og mot rettslig maktmisbruk. De protesterer mot fysisk mishandling og mot at de to er nektet helsehjelp – Hadi har diabetes. 

Hvordan saken deres står når denne artikkelen leses, vet jeg ikke. 

Da jeg skrev teksten tidlig i september, forsøkte jeg å få kontakt med Imaan i fengselet, men jeg fikk ikke tillatelse til å snakke med henne. Hennes advokat og venn Usama Khilji fortalte meg da at Imaan før arrestasjonen i januar sa: «Kroppen min kan fengsles, men tankene mine vil forbli frie». 

Kroppen min kan fengsles, men tankene mine vil forbli frie. 

 

Imaan Zainab Mazari, advokat 

Aktivister uten beskyttelse 
Imaan kommer fra en politisk fremtredende familie; moren, Shireen Mazari, er tidligere føderal minister. Men det var ikke derfor jeg intervjuet henne. Faktisk reiste dette et annet spørsmål:  

Når en person som er så synlig, har så stor juridisk kunnskap og så sterk offentlig støtte, kan bli utsatt for det presset Imaan møter fordi hun har snakket om menneskerettigheter, hva skjer da med en vanlig person eller aktivist som ikke har noen beskyttelse? 

Jeg håper filmen kan gjøre det filmer kan gjøre best: få folk til å lytte, stille spørsmål ved sine egne antakelser og starte samtaler som ellers kanskje ville vært for vanskelige å ta. 

For meg begynner interreligiøs harmoni med den enkle handlingen: å være villig til å lytte til en annen persons historie uten frykt, selv om det du sier kan føre deg i fengsel. 

Wagma Feroz er aktivist og filmskaper, bosatt i Peshawar i Pakistan. Hun fikk Stefanusprisen i 2022 for sin innsats for trosfriheten. 

SE FILMEN