Hvor er Gud i krisen?

MAGASINET STEFANUS 5-2015

Mange kristne i Libanon er stolte over at landet deres er nevnt mer enn 70 ganger i bibelen, og spesielt over at Jesus reiste rundt sør i landet, der han gjorde mange undere. I dag er Libanon fortsatt det landet i Midtøsten som har størst andel kristne, og samtidig landet der kristne lever tryggest og har størst frihet til å praktisere sin tro. Men også i Libanon, som i resten av Midtøsten, er antallet kristne på vei ned. Og for rundt fem år siden opplevde landet en skjebne som ingen hadde forestilt seg og som har endret demografien drastisk.

Flyktningkrisen

Tenk deg at det ble borgerkrig i Sverige, og over to millioner desperate svensker flyktet til Norge. De som hadde råd, leide seg en bolig, ofte en hel familie på ett rom. Andre tok til takke med garasjer, lagerbygg og uferdige hus. Det vokste fram flyktningleirer ved svenskegrensen. Noen satte opp telt i parker og offentlige områder. De to millionene prøvde så å få seg jobb i Norge for å brødfø familien. De trengte også vann, strøm og mat som alle andre – og de svenske barna ville gjerne skrives inn på de norske skolene. Det begynte å gå dårligere og dårligere med den norske økonomien – og arbeidsledigheten steg. Det gjorde også bolig- og leieprisene. Samtidig kom nye flyktninger over grensen fra Sverige hver dag. Hvordan ville vi ha reagert? Hvor lenge ville det ha gått før Norge stengte grensene til broderlandet?

Det som har skjedd i Libanon, ligner mye på dette scenariet. Det lille landet, som ikke er større enn Buskerud fylke og bare har 4,5 millioner innbyggere, har tatt imot 1,2 millioner registrerte flyktninger fra Syria. I tillegg kommer flere hundre tusen uregistrerte. På folkemunne sies det nå at annenhver innbygger er syrer. Libanon er blitt det landet i verden som har tatt imot flest flyktninger per innbygger. Dette har ført til et enormt press på landets infrastruktur, og denne våren valgte myndighetene derfor å stenge grensene mot Syria.

Nabolandene har gjort det samme, noe som gjør det nærmest umulig for sivile å flykte fra den brutale krigen. Kanskje ikke så rart at syrerne i fjor utgjorde den største gruppen mennesker som prøvde å flykte over Middelhavet for å komme i sikkerhet i Europa; verdens mest dødelige sjøvei, ifølge FN. De som har endt opp i Beirut er kanskje blant de heldige, tross alt. Men syrerne blir sjelden ønsket velkommen i nabolandet. Det akutte presset på vertssamfunnet har resultert i spenninger, skepsis og vold mot flyktninger.

Mange møter Jesus

Situasjonen kan se dyster ut for de syriske flyktningene. Finnes det håp for dem? Hvor er Gud i denne krisen? Kanskje et av svarene finnes i en protestantisk kirke i Beirut, som vi av sikkerhetsgrunner ikke kan navngi. Før den syriske borgerkrigen talte menigheten bare 70 medlemmer. De ba Gud om å sende flere, så menigheten kunne vokse. Bønnesvaret kom raskere enn forventet og var svært overraskende.

Da flyktningene begynte å strømme til Beirut, endte mange opp i et fattigslig område av byen, der også en familie fra menigheten bodde. Familien begynte å hjelpe så mye de kunne. Stadig flere flyktninger besøkte deres lille hjem. Familien sa at hvis de ville vite mer om Jesus, så kunne de bli med i kirken. Det ville de. Mange flyktninger fortalte at de allerede hadde møtt Jesus i en drøm eller visjon. Han hadde fortalt dem at de skulle få gode nyheter i Libanon. Kirkens hjelpearbeid for disse flyktningene vokser stadig og inkluderer i dag alt fra mathjelp til kvinnegrupper. De siste årene har kirken vokst fra 70 til nesten 600 medlemmer. Rundt halvparten er syrere med muslimsk bakgrunn.

På gudstjeneste

Det er søndag. Jeg blir med på den første av to gudstjenester i kirken. Når klokka nærmer seg elleve, begynner bussene å komme. Fem busslaster med syriske flyktninger fra fattige områder i Beirut. De fleste damene har på seg hijab. Kirken er stappfull. Etter lovsangen kan de som vil, dele hva Jesus har gjort i livet deres. Hånd etter hånd går i været. Damer med hijab forteller, den ene etter den andre: «Jesus har gitt hele familien fred!» «Jesus helbredet meg.» «Jesus har gitt meg en fred jeg aldri har opplevd før.» Jeg sitter på bakerste benk og gråter. Disse flyktningene fra Syria har mistet alt, men de forteller om en glede som overgår all menneskelig forstand. Og det er ikke bare teori; den nye troen bærer dem midt i krisen og tragedien.

– Livet deres er ikke lett, forteller seniorpastoren meg.

– Når en kvinne bestemmer seg for å følge Jesus, begynner kampen. Veldig ofte blir hun slått og misbrukt av sin mann fordi hun vil forlate islam. I mange tilfeller ender det likevel opp med at hun leder sin mann til Jesus, sier pastoren. Det var en mann som i sinne fulgte kona si til et kirkemøte. Da han møtte kjærlighet og respekt, og så at det ikke var drikking og promiskuitet i menigheten, ble han selv en troende. Nå sitter han alltid på fremste rad, forteller pastoren.

Mye skjer

Det er ikke bare i denne kirken de opplever at mange muslimer søker Jesus. Også i flyktningleirene i Beekadalen, og andre steder i Libanon og Syria, skjer det samme.

– Dette er Kornelius-øyeblikket til den syriske kirken. De siste to årene har hundrevis av muslimer blitt Jesus-troende bare her i Beirut, sier Josef Widmer, vår kontakt i Operasjon Mobilisering (OM).

Våre partnere i Libanon gjør et viktig arbeid med å gi barn og unge både skoletilbud, kirkesamlinger og et trygt miljø. Josef viser meg et ganske nytt skoleprosjekt som Stefanusalliansen støtter gjennom Om, i det fattige nabolaget Naba’a. Her tar Josef meg med til et senter der kirker og kristne organisasjoner hjelper flyktningene på mange måter. Her holdes det også kristne møter hvor flere hundre muslimer deltar ukentlig. I dag blir jeg møtt av lekende skolebarn og glade barnehyl.

– Dette senteret åpnet en skole for to måneder siden. Mange mødre sa til oss at de ikke klarer å ha barna hjemme lenger. Nå får de endelig et skoletilbud, forteller Josef. Mer enn halvparten av syrerne i Libanon er barn, hvorav de fleste står uten skolegang. For tiden fokuserer vår partnerorganisasjon OM mye på skolegang til syriske barn og unge, både i Syria og i Libanon, et arbeid Stefanusalliansen støtter.

Midt i krigen og krisen er Gud til stede for å lindre nød og skape nytt håp gjennom sitt folk og sin kirke.

FAKTA: FLYKTNINGKRISEN

Borgerkrigen i Syria startet som fredelig protest mot regimet til Bashar al-Assad i mars 2011, men utviklet seg til kamper mellom regjeringssoldater og ulike opprørsgrupper. Borgerkrigen har forårsaket den største flyktningkatastrofen siden Den andre verdenskrig. Fire millioner har flyktet ut av Syria, og dobbelt så mange er internt fordrevet. Nabolandene har tatt imot 95 prosent av alle flyktningene fra Syria. Ifølge Flyktningkonvensjonen har verdenssamfunnet en plikt til å dele ansvaret, når konflikt fører til masseflukt som blir til byrde for enkeltland. (Kilde: Flyktninghjelpen, FN)