‘Iran-regimets store tabbe var å stenge kirker for konvertitter’

Da ayatolla-regimet i Iran i tur og orden stengte kirkebygg for konvertitter, fikk undergrunnskirkene en vekst som regimet ikke kan stoppe, sier eksil-iransk pastor.

Den iransk-assyriske pastoren Victor Bet-Tamraz ledet en persisktalende menighet i Teheran. Det gjorde han helt til kirken ble forbudt å holde gudstjenester på nasjonalspråket persisk (farsi) eller å slippe inn konvertitter.

Ingen kirke tilbake
Året var 2009, da presset mot persisktalende kirker i Iran var på sitt høyeste.

I dag finnes det ingen slike kirker igjen.

For Victor var dette likevel ikke slutten på hans kristne lederskap i Iran, men begynnelsen på et nytt kapittel.

«Jeg kan virkelig si at dette var øyeblikket jeg trådte inn i undergrunnskirken,» forklarer han. «Vi bestemte oss for å fortsette gudstjenester og bibelstudier hjemme hos oss.»

Han forteller sin historie til trosfrihetsorganisasjonen Article 18.

Stormet hjemmet
Beslutningen om å fortsette gudstjenester i sitt eget hjem, fikk alvorlige konsekvenser. Fem år senere, under en julefeiring i familien Bet-Tamraz’ hjem i 2014, var både kristne konvertitter og personer med assyrisk eller armensk bakgrunn var til stede. Da stormet rundt 70 bevæpnede agenter feiringen og arresterte pastoren og to av konvertittene.

10 års fengsel
I 2017 ble de dømt til 10 års fengsel hver. Men dette var en dom som Victor fikk i praksis bekreftet lenge før rettssaken fant sted, både av forhørslederne og dommeren.

«Deres største problem og sinne kom av at jeg, som de sa, hadde vært ‘sta og motstått’ trusler i 25 år og arbeidet blant persisktalende,» sier Victor. «Under avhørene sa de: ‘Du får 10 år i fengsel for dette!’»

Senere, i retten, da Victor spurte hvilken «forbrytelse mot den nasjonale sikkerhet» han skulle forsvare seg mot, svarte den beryktede revolusjonsdommeren Mashallah Ahmadzadeh: «Du vil forstå det når jeg gir deg din 10-års fengselsstraff!»

Victors advokat, Shima Ghosheh, som tidligere i år ble arrestert på grunn av sitt arbeid, protesterte. Hun sa at en dommer «ikke kan avsi dom uten å høre oss i retten», men ifølge Victor «lyttet ikke dommeren til noen».

Anerkjent, men misbrukes
Assyriske og armenske kristne i Iran – som familien Bet-Tamraz – er blant landets anerkjente religiøse minoriteter. De har sine 300 kirkebygg og kan praktisere sin tro innenfor disse kirkene, men kun på sine egne etniske språk.

Disse minoritetene brukes ofte som bevis på påstått religiøst mangfold og frihet i Iran.

«Departementet for religiøse anliggender inviterer ordinerte prester til ulike arrangementer, for eksempel på årsdagen for revolusjonen eller ayatollah Khomeinis dødsdag, når medlemmer av religiøse minoriteter blir invitert til å gå til hans grav og legge ned blomster,» forklarer Victor. «Målet til departementet er å gi et falskt inntrykk av at det finnes religionsfrihet i Iran. I virkeligheten utnytter de minoritetene.»

Strengt kontrollert
Og selv om slike kristne grupper på overflaten ser ut til å ha visse friheter, er de strengt kontrollert.

«Presset på oss ble utøvd gjennom en institusjon kalt Avdelingen for religiøse minoriteter,» forklarer Victor. Han sier at denne avdelingen «tilsynelatende opererer under tilsyn av Kultur- og islamsk veiledningsdepartementet, men i realiteten ikke har noen forbindelse dit og styres direkte av Etterretningsdepartementet.

«I denne avdelingen arbeider de med de ulike religiøse minoritetsgruppene, som assyrere, armenere, zoroastrere med flere. Og for hver gruppe har de egne eksperter, og de innkalte oss til ulike steder for avhør.»

«Til slutt beordret de at møtene våre ikke skulle holdes på persisk, at vi ikke fikk undervise i kristen lære på persisk eller ha kristne tekster, artikler eller Bibelen på persisk, eller be på persisk. Og vi fikk ikke tillate muslimer å komme inn i kirken.»

Den største feilen Den islamske republikken gjorde for å hindre spredningen av kristendommen, var å stenge kirkebyggene

Victor Bet-Tamraz
 

Flyktet fra Iran
Det tok over tre år før Victors anke ble behandlet, men i 2020 ble hans dom på 10 år stadfestet. Etter at hans kone, Shamiram, ble innkalt til å sone sin egen femårige dom, flyktet paret fra Iran.

Selv om Victor beskriver reisen ut av Iran som «den mest smertefulle i mitt liv», er han fortsatt trygg på at kirken i Iran vil fortsette å vokse.

«Den største feilen Den islamske republikken gjorde for å hindre spredningen av kristendommen, var å stenge kirkebyggene,» sier han. «Sannheten er at dette tiltaket, selv om det på overflaten var negativt, førte til vekst i huskirke-bevegelsen og til at mange mennesker ble kristne. Nå, til tross for vanskeligheter og forfølgelse, kan ikke Den islamske republikken lenger stoppe denne veksten.»