Esko var bare 14 da han for første gang var med på å smugle bibler - og havnet i politiavhør.

Esko var bare 14 da han for første gang var med på å smugle bibler - og havnet i politiavhør.  


Mitt navn er Esko. Jeg er fra Finland. Første gangen jeg var med på å smugle bibler, var i 1979 og jeg var 14. Far tok meg med fordi jeg hadde vist at jeg kunne holde på en hemmelighet: Jeg skulle få være med til ski-VM i Lahti i 1978 dersom jeg ikke sa det til noen. Siden jeg klarte å holde tett, fikk jeg være med til Romania med bibler året etter.

Men det ble ikke en enkel tur. På vei ut av landet fikk vi med oss noen kassetter fra forfulgte kristne. Kassettene ble oppdaget, og jeg satt i avhør en hel dag, alene. Jeg tenkte at dette ville jeg aldri gjøre igjen.

Men etterpå forstod jeg at Gud hadde gitt meg visdom til å svare klokt i avhøret. Far hadde dessuten oppfordret meg til å spørre Gud om Han hadde arbeid for meg i disse landene. Derfor ble jeg med på en tur til.

På denne andre turen bestemte jeg meg for å bli bibelsmugler. Vi besøkte en kristen familie. Der møtte jeg Peter, vi var 15 begge to. Jeg spurte hva han ville gjøre når han ble voksen. Han svarte at han ville tjene Gud. Da jeg spurte hva far hans gjorde, svarte han: «Far min gjør ikke mye. Han er fengslet for sin tro.» Jeg innså at når Peter, som hadde sin far i fengsel, ville tjene Herren, måtte jeg gjøre noe for å hjelpe. Av natur er jeg redd, så at jeg fikk denne opplevelsen, må ha vært Guds nåde.  

Blødende offiser
I 1986 begynte jeg selv å frakte bibler med en liten varebil. I 1987 dro jeg på den første turen med en lastebil. Vi lastet bilen med elementer til ferdighus og tok ferja til Sverige. På en gård der lastet vi bibler – jeg tror det var 10 tonn – i hemmelige rom i lastebilen.

Derfra tok vi ferje til Polen og kjørte gjennom Polen, Tsjekkoslovakia og Ungarn til grensa mot Romania. Der stod vi kanskje 14 eller 16 timer. Like før vi skulle gjennom grensekontrollen, kom en offiser. Han viste meg en blødende tommel. Han hadde slått seg med en hammer. Det så ille ut.

Jeg hjalp med sårsalve og bandasje, han takket og gikk. Jeg vet ikke hva som egentlig var motivasjonen min, men Gud ledet meg. Da soldatene klatret opp på lastebilen, kom offiseren jeg hadde hjulpet. Han kommanderte soldatene ned. De hadde bokstavelig talt hoppet oppå biblene, det var bare et teppe mellom. Vi slapp gjennom.

I Romania kjørte vi alltid til en parkeringsplass om natten. 10–15 grupper kom med små camping- eller varebiler til avtalte tidspunkt. Lastebilen hadde åpningen mot skogen. Vi lastet bibler over til bilene, det tok et par timer. Det var en fred der. Menneskelig talt var parkeringsplassen et farlig sted. Men i Guds nærvær ble frykten borte.

Etterpå kjørte vi til Hellas eller Kypros med huselementene.

Ikke helter
Vi var ikke helter. Det var de som tok imot bibler, som virkelig tok risikoen. De levde under press og risiko hver dag. I huset sitt kunne de skjule et tonn bibler som de skulle distribuere videre. Dersom det kom inspeksjon, ville de bli fengslet.

En bror i Romania ble tatt mens han transporterte bibler som han hadde fått av oss. Etter at han slapp ut av fengsel, skrev han i et brev at han ville gjøre det samme på nytt. Han var forberedt på å lide. Han og de andre må ha elsket Bibelen høyt. Det var ikke mulig å kjøpe bibler i Romania.

Forvirret
Jeg vet ikke hvordan det er å leve uten hemmeligheter. Men da Berlinmuren falt, ble det rart – da begynte alle å snakke. Da muren falt, takket jeg Jesus for at vi aldri ble tatt. Jeg takket for at våre brødre og søstre i Romania, Tsjekkoslovakia, Bulgaria og de andre landene kunne tilbe fritt og at de kunne reise.

Men jeg var også forvirret. For i mitt hode skulle jeg smugle bibler helt til Jesus kom igjen, eller til jeg ble arrestert. Det jeg hadde bedt om, var Guds hjelp til å få enda en last med bibler over grensen. Men så svarte Gud med å rive hele muren. Den muligheten hadde jeg aldri sett for meg. Min rolle var altså mye mindre enn jeg trodde, mens Guds plan var mye større enn jeg hadde forestilt meg.

Lese mer i Bibelen
Når jeg ser tilbake tenker jeg at jeg ville gjort det samme på nytt. Men jeg ville også lest mer i Bibelen. Jeg har vært veldig ivrig etter å transportere Bibelen, men ikke alltid like ivrig til å studere den selv. Nå som jeg er blitt eldre, har jeg innsett hvor viktig det er å nære vår sjel med Guds Ord.

 

Her kan du møte Esko og hans venn i en video om bibelsmuglingen

 

AKTUELT