Kim doblet bruk av dødsstraff. Kristne henrettes i det skjulte - Stefanusalliansen
En offentlig henrettelse i Nord-Korea, kunsternisk fremstilt av avhopperen Song Byeok.

En offentlig henrettelse i Nord-Korea, kunsternisk fremstilt av avhopperen Song Byeok.  

Nord-Korea   

Bak stengte grenser har diktaturet i Nord-Korea mer enn doblet omfanget av henrettelser siden tiden før pandemien. Kristne henrettes nå i skjul.

En ny rapport fra Seoul-baserte Transitional Justice Working Group (TJWG) har funnet bevis for en betydelig opptrapping av henrettelser i Nord Korea siden utbruddet av covid‑19‑pandemien. Dette gjelder også henrettelser knyttet til religiøs virksomhet.

Rapporten, som bygger på vitneforklaringer fra nordkoreanske avhoppere og kilder inne i landet, finner at antallet henrettelser har økt med 117  prosent siden landet stengte grensene ved pandemiens utbrudd. Stefanusalliansens søsterorganisasjon CSW omtaler rapporten.

Bekrefter mer dødsstraff
TJWG-rapporten understøtter andre ferske rapporter, blant annet fra FN, om økning i bruken av dødsstraff i Nord-Korea etter utbruddet av pandemien.

Rapporten identifiserer 46 henrettelsessteder og oppgir nøyaktige koordinater for 40 av dem. Rapporten dokumenterer også ytterligere 144 henrettelser, inkludert 136 hendelser som involverte minst 358 personer.

70 prosent av henrettelsene ble gjennomført offentlig, ofte foran folkemengder der også skolebarn ble tvunget til å overvære dem, skriver TJWG.

Dette har lenge vært en utbredt praksis for å skremme befolkningen. Avhopperen Timothy Cho fortalte i fjor til Magasinet Stefanus hvordan han som 11-åring ble tvunget til å se på en offentlig henrettelse.

Ny lov, flere henrettelser
Rapporten fra TJWG dokumenterer at henrettelser for religiøse aktiviteter har økt etter at loven mot reaksjonær og «tankekriminalitet» ble vedtatt i 2020 og revidert i 2022/23. Loven kriminaliserer også visning og spredning av vestlig og sørkoreansk innhold, som musikk og dramaer.

I perioden den nye TJWG-rapporten dekker var det nedgang i saker der drap ble straffet med døden. Drap var tidligere den vanligste forbrytelsen som utløste dødsstraff. Dødsstraff for spredning av vestlig kultur og informasjon (inkludert religiøs praksis) økte derimot med hele 250  prosent.

Den omfattende rapporten fra FNs menneskerettighetskontor høsten 2025 dokumenterte også at det å bli tatt for å se på utenlandske filmer og TV-serier fører til dødsstraff.

Nord-Korea var det første landet som fullstendig stengte sine grenser under pandemien. Per 1. april 2026 var landet fortsatt offisielt stengt for internasjonal turisme, med eneste unntak for russiske statsborgere som for tiden har adgang under begrensede ordninger. Rapporten hevder at Kim-dynastiet har utnyttet mangelen på internasjonal kontroll til å øke antallet henrettelser og til ytterligere å kontrollere og undertrykke befolkningen.

 

Illustrasjon: Emily Paik for CSW

 

Å ha en bibel kan gi døden i en fangeleir
Rapporten fra TJWG dokumenterer, slik andre rapporter har vist, at selv det å eie eller dele ut en bibel, eller å be stille i eget hjem, kan føre til brutale straffereaksjoner i Nord-Korea. Personer som har hatt en bibel, har delt ut bibler eller bedt alene hjemme, er arrestert og sendt i fangenskap med uviss skjebne.

Med andre ord er bibelbesittelse, bibelspredning og privat bønn i seg selv nok til at en person kan arresteres og forsvinne inn i fange­leirsystemet. Vi vet fra Nord-Koreas historie at kristne  er blitt henrettet for slike «forbrytelser», ifølge rapport fra Stefanusalliansens søsterorganisasjon CSW.

I praksis foregår disse straffereaksjonene nå i det skjulte. Som rapporten fra TJWG bemerker, foretrekker nå MSS (Ministeriet for statens sikkerhet) å straffe troende «i stillhet» for ikke å «reklamere» for kristendom og religion overforbefolkningen.  MSS er et nøkkelorgan i blant annet forfølgelsen av blant andre kristne.

Dette betyr at troende normalt blir plukket opp i hemmelighet, får streng straff ordre i lukkede forhør og forsvinner uten offentlig prosess. De kan sendes til en isolert politisk fangeleir på ubestemt tid (ofte med familiene sine) eller i verste fall bli henrettet utenfor all offentlighet.

 

«Undergraving»
Statens oppgitt motiv for de harde straffene er at troende har «forbindelser til Sør-Korea eller utlandet» og derfor «undergraver staten». Dette er en omfattende anklage som gjør at de fortsatt behandles på linje med politiske forbrytere.

Myndighetene fremstiller sjelden forsvinningene som straff for «religion» i seg selv, da Nord-Koreas grunnlov formelt garanterer trosfrihet. I stedet anvendes vage bestemmelser som «undergravende virksomhet» for å rettferdiggjøre arrestasjoner av kristne.

Innrømmer at tro straffes
Hva som utløser straff er derfor ikke oppført direkte i nordkoreansk lovgivning som «religion», men blir gjerne rubrisert som «overtredelse av anti-statlig lov», «overtro» eller «reaksjonær tanke­virksomhet». Et eksempel er den nye Ungdoms­opplærings­loven (2021) som eksplisitt forbyr «religiøse handlinger» blant ungdom. Det er, ifølge TJWG-rapporten en sjelden åpen erkjennelse av at religiøs aktivitet skal straffes.

Prosjekt