Krigens mørke, håpets budbringer

Kirken til fader Nicolas ligger i det sørvestlige Syria. Siden området lenge var relativt trygt, søkte mange dit, drevet på flukt i sitt eget land.

Minst 400.000 er drept disse ti årene. Halve befolkningen er drevet på flukt. 6,6 millioner er internflyktninger, 4,6 millioner har flyktet til Jordan, Tyrkia eller Libanon og en del av dem har kommet seg videre.

Desperate hjemløse
Fader Nicolas forteller om møter med hjemløse og at de møtte flere og flere enker. Det kom også unge enker, deres menn hadde mistet livet.

– Vi føler ikke at vi tok en beslutning om å hjelpe. Vi kunne bare ikke sitte og se på og ikke gjøre noe. Så vi begynte å nå ut til mennesker i nød, sier fader Nicolas.

Han sier at kirken ikke ville skape spenninger. Derfor har de hjulpet folk uansett religiøs eller politisk bakgrunn. Hjelpen har de fått via Det evangelikale kirkefellesskapet i Midtøsten og den kirkelige hjelpeorganisasjonen Merath i Libanon.

Hjelper 2400 familier
Kirken klarer derfor å hjelpe 2400 familier regelmessig med mat- og vinterhjelp og med hygienesett for å hjelpe mot koronasmitte.

– Hjelpetjenesten gjorde at vi ble et fyrtårn i vårt område, og den styrket vårt vitnesbyrd. I veldig mørke omstendigheter ber vi og arbeider vi for å forbli håpets budbringere, sier fader Nicolas.

Han husker spesielt en familie. De var fordrevet helt fra El Hassakeh, helt nordøst i Syria. Deres syv måneder gamle datter var blind. Hun hadde misdannelser og trengte øyeblikkelig operasjon for å overleve.

– Da vi møtte dem og fikk høre familiens historie, begynte vi med å hjelpe dem med mat. Det gjorde det mulig for familien å spare penger til å kjøpe drivstoff og holde varmen. Ved hjelp fra ulike organisasjoner har vi også vært i stand til å dekke utgiftene til operasjon til babyjenta.

Flere fordrives
Også i sørvest er det blitt langt mer utrygt. Men det kommer nye fordrevne familier. Det legger ytterligere press på et fattig område.

– Behovene øker og er så mye større enn ressursene våre. Noen ganger føler vi oss tynget. Men vi tror at det er en normal følelse når vi søker å være Guds hender på jorden, sier fader Nicolas og fortsetter.

– Det å se gleden i øynene til menneskene vi er i stand til å hjelpe, holder oss i gang og er den eneste belønningen vi trenger. Dessuten er vi overveldet over å vite at mennesker overalt i verden fremdeles er med oss ​​og støtter oss.

Frykter det blir verre, ber om fred
Presten sier han ikke aner hva morgendagen vil gi.

– Situasjonen kan bli verre og verre. Historisk sett har ingen krig fortsatt for alltid. Vi håper at borgerkrigen vil stoppe på et tidspunkt, forhåpentligvis snart, slik at vi kan begynne å aktivt bygge landet vårt tilbake. Inntil da og så lenge vi er i stand til å holde fast ved det vi har i Gud, vil vi ha det bra. Gud er god, sier fader Nicolas.

Borgerkrigen i Syria

• Folkeoppstanden mot Syrias diktator Bashar al-Assad brøt ut i mars 2011. Hæren og skarpskyttere skjøt mot fredelige demonstranter.
• Protestbølgen spredte seg. Parallelt brøt det ut et væpnet opprør som i 2012 utviklet seg til full borgerkrig. Opposisjons- og opprørsgrupper oppstod.
• Islamistiske opprørsgrupper vokste fram i 2013. Mange fremmedkrigere ble rekruttert.
• I 2014 proklamerte IS/Daesh et kalifat med sentrum i Raqqa i Nord-Syria.
• USA-ledet koalisjon bombet IS i Syria og Irak fra 2014.
• Russland sluttet seg til Assads luftkrig i september i 2015.
• Assad og deler av opposisjonen innledet mars 2016 FN-støttede fredssamtaler i Genève.
• Minst 400.000 er drept. Halve befolkningen er drevet på flukt. 6,6 millioner er internflyktninger, 4,6 millioner har flyktet til Jordan, Tyrkia eller Libanon og en del av dem har kommet seg videre.
• I den nordvestlige Idlib-provinsen står opprørere og regjeringsstyrker fortsatt mot hverandre.
   

  
  Hjelperne
  Stefanusalliansen støtter et arbeid for barn i regi av lokale kirker tre steder i Syria, gjennom den libanesiske kirkelige hjelpeorganisasjonen Merath. Denne reportasjen handler om et annet Merath-støttet hjelpearbeid inne i Syria.