Kusinen er IS-fange – sexslave eller drept?

Ramina viser oss bilde av kusinen Karoline i bildealbumet på mobiltelefonen sin.

- Og dette er hele familien min. Alle 13 familiemedlemmer ble kidnappet av IS, men 12 ble til slutt satt fri. Kusinen min er den eneste som fortsatt er hos IS. Vi frykter at hun utsettes for seksuelt misbruk og kanskje selges til mange menn. Hver dag ber vi for henne.

 Jihad eller flukt

Vi besøker Ramina og moren Ferial i en liten leilighet i Beirut i Libanon. Dette har vært deres hjem i tre år etter at de flyktet fra Syria. Ramina takker Jesus for at hun ikke fikk samme skjebne som kusinen. Sammen med moren og tre yngre søsken flyktet dro hun fra hjemlandet to måneder før IS angrep landsbyen deres.

– Sønnen min var bare 14 da vi dro år. To ganger var jeg blitt stoppet av terroristgrupper og bedt om å sende ham til jihad, hellig krig. En gang ble bilen vår stoppet, og soldatene tok sønnen min. En mann reddet ham ved å argumentere for at han var for ung til å bli kriger. Da bestemte jeg meg for å flykte. Mannen min fikk ikke lov å krysse grensen, fordi han har jobbet for syriske myndigheter i 25 år. Han ba meg ta med barna og dra. Vår prioritet var å beskytte barna, forteller Ferial, som ikke har sett mannen på tre år.

Bortført.

To måneder etter at familien kom seg ut, ble over 30 kristne landsbyer angrepet av IS og mer enn 200 kristne bortført av IS. De satt i fangenskap i nesten ett år, før det assyriske kirkesamfunnet kjøpte dem fri med innsamlede midler fra hele verden.

– Vi gråt og følte oss maktesløse, sier Ferial.

Kusinens skjebne er også meget uviss på grunn av krigen mot IS - som presses tilbake på en rekke fronter.

Tidlig i krigen fikk de kristne en advarsel.

– Vi fikk høre fra ekstremistene: Dere kristne, det er deres tur til å bli slaktet! Å drepe dere er en god gjerning.

Se filmen Margarettes søter - om Raminas norske tante (Artikkelen fortsetter under videoen)

Livet på flukt

Før krigen utgjorde den kristne minoriteten 8-10 prosent av Syrias 22 millioner. Nå har 40-50 prosent av dem forlatt landet, ifølge rapporten Hope for the Middle East, laget av Open Doors, Served, University of East London og Middle East Concern. 

Ramina og familien slo seg ned i Beirut sammen med tusenvis av andre flyktninger. De to har store helseutfordringer, men ikke råd til legehjelp. har en kronisk sykdom, men familien har ikke råd til legehjelp. Moren helse er også blitt dårligere. De tre yngre søsknene til Ramina må forsørge familien. De jobber fra tidlig morgen til sen kveld i dårlig betalte jobber.

– Datteren min burde få gå på skolen, ikke vaske gulvet på en frisørsalong og bli dårlig behandlet av sjefen. Hun har fått kneproblemer på grunn av det harde arbeidet. De to guttene mine på er 16 år gamle ogblir mishandlet på jobb og ofte fortalt at de er verdiløse syrere.

Ramina forteller at helt siden hun var liten, har hun drømt om å bli ingeniør.

– I familien vår er utdannelse veldig viktig, men her i Libanon kan vi ikke studere. Vi har ikke noe liv her.

Familien har ikke noe sted å vende tilbake til. På mobilen har de fått bilder av de nedbrente og ødelagte husene.

– Vi måtte betale en høy pris bare fordi vi er kristne, sukker Ferial.

Hvorfor, Gud?

De har dekorert leiligheten med bilder av Jesus og med religiøse symboler. De er assyrere, en gammel kristen folkegruppe med egen kultur, språk og historie.

– Vi hadde en sterk tro, og kirken var sentrum i våre liv i Syria, forteller Ferial.

Gjennom historien er assyrerne blitt forfulgt og fordrevet igjen og igjen. Etter krigen i Irak og utbruddet av borgerkrigen i Syria, er få av assyrernes tidligere tilholdssteder trygge. Familien til Ferial er spredt – til Norge, Sverige og Canada – og til Australia der søsteren hennes har fått opphold. Ferial søkte også, men fikk avslag fordi mannen fortsatt er i Syria. Nå vurderer hun å skille seg for å få opphold.

– Livene våre er uansett over. Nå tenker jeg bare på barnas framtid. Jeg drømmer om å se barna mine komme tilbake fra skolen med et smil på leppene!

– Hvordan har situasjonen påvirket troen?

– Jeg hadde forventet at Gud ville beskytte de trofaste, de som ikke gjør noe ondt. I svake øyeblikk kan vi rope og spørre: Hvorfor akkurat oss? Hvorfor, blant alle, var det vi som måtte oppleve dette? Kunne du ikke beskytte niesen min, Gud? På grunn av vår svakhet kan troen bli rokket. Jeg vet at det ikke er rett, men av natur er mennesker svake, sukker firebarnsmoren.

Klamrer seg til Gud
Hun klamrer seg likevel til Gud:

– Jeg takker for alle hans velsignelser. Den største velsignelsen var at jeg fikk døtrene mine ut av Syria før det skjedde dem noe vondt. Når jeg ber,Jeg snakker jeg høyt til Gud. Jeg forteller ham at jeg er sliten og . Jeg ber om trøst. Jeg sier: «Du er min beskyttelse. Du brakte meg inn i denne verden og jeg vet at du ikke vil forlate meg.»

Ramina nikker:

– Vi takker Gud til alle tider og under alle forhold, eanten vi har det vi ønsker oss eller ikke.

Artkkelen ble først publisert i Magasinet Stefanus 6-2017.