Endelig kunne ikke vietnamesisk politi hindre dem i å feire kjærligheten.
Når politiet blir overgripere
Én opplevde at de kristnes drikkevann ble forgiftet. En annen måtte flykte etter å ha stått opp mot uretten.

Fra Nguyens video på Youtube - han dokumenterte overfall.
Noen steder er politifolk og myndigheter ikke beskyttere, men overgripere. Det er den harde realiteten for mange av Vietnams minoritetsfolk. Nylig var kollega Marianne Haugerud og jeg i Thailand, hvor vi møtte religiøse og politiske flyktninger fra Vietnam.
Syke etter «vannsjekk»
Vi kan ikke publisere navn eller bilde, men kaller ham Chang. Han er i førtiårene og kommer fra det sentrale høylandet i Vietnam. I disse store fjellområdene er minoritetsfolkene i årevis blitt brutalt behandlet av politi og myndigheter.
I 2013 ble Chang pastor for en nystartet landsbymenighet bestående av syv familier. Et par år senere begynte problemene, da en myndighetsperson kom for å sjekke drikkevannet til den kristne bosetningen. Etterpå ble 30 av menighetens medlemmer alvorlig syke, og symptomene gjorde at vi tenkte på forgiftning. Vi ba lokale myndigheter om å ta vannprøver, men fikk avslag.
Menigheten tok da egne prøver og sendte til myndighetene og det lokale sykehuset. Svaret kom raskt: Nei, vannet var ikke forgiftet.
– På det lokale sykehuset hånet de oss: «Dere som er kristne trenger ikke sykehus og medisiner. Bare be til Gud og bli friske!» Vi måtte ta de syke tilbake til landsbyen og pleie dem så godt vi kunne, sier Chang stille.
Men de følte seg styrket i mistanken om at vannet var blitt forgiftet.
– Vi tok med oss vannprøver til en annen provins, hvor ingen visste hvem vi var. Sykehuset der fant gift i vannet og sa at de som tar denne giften, risikerer å dø etter to-tre måneder. Changs stemme brister i gråt. Han slår øynene ned og må ta en pause.
Måtte forlate landsbyen
De nye testresultatene ble levert til politiet, som kom tilbake til de kristne og sa: «Vi har funnet gift i drikkevannet deres. Dere kan ikke bo her lenger. Alle må bort!»
– Politiet var veldig sinte for at vi hadde testet vannet i en annen provins. De ble brutale, og blant annet banket de opp kona og en av døtrene mine. Situasjonen ble uutholdelig.
I april 2017 flyktet Chang og familien til Thailand, hvor de har fått hjelp av en menneskerettsorganisasjon. Men de er sterkt traumatisert, og det er vanskelig å finne jobb.
– Hva slags fremtid venter oss nå? spør Chang.

En politimann som beskyttet overgriperne og ikke de som ble angrepet. Foto: Nguyen, fra video på Youtube.
Filmet overgrep, ble anklaget
En annen av flyktningene vi møter i Bangkok, er katolske Nguyen Hoang (32), også han fra Det sentrale høylandet i Vietnam. Nguyen måtte flykte etter at han filmet et overgrep mot folket sitt.
Enkelt forklart er bakgrunnen at vietnamesiske myndigheter tvangskjøper store landområder fra minoritetsfolkene og selger videre til kyniske næringsaktører, med enorm fortjeneste.
– De stjeler jorda og livsgrunnlaget vårt. Myndighetene kan tvangskjøpe et stort område for én dollar og selge videre for mange millioner, sier Nguyen.
De protesterte til myndighetene mange ganger, uten å få svar. Men i desember 2017 kom en mobb på rundt 100 personer til Nguyens hjemsted.
– Vi kjente igjen flere og vet at de jobber på oppdrag fra myndighetene. De begynte å banke opp kvinnene. Over 30 personer måtte på sykehus. Jeg var der og filmet det som skjedde, og dagen etter publiserte jeg det på Youtube.
Vil at verden skal vite
De samlet dokumentasjon og henvendte seg til Vietnams sentrale regjering.
– Vi ville anmelde angrepet. Men i mai fikk jeg i stedet beskjed om at politiet ville arrestere meg, på åpenbart falske anklager. Jeg fikk kontakt med en menneskerettsorganisasjon som hjalp meg å flykte hit til Bangkok.
Nguyen viser oss bilde av døtrene på to og fire år, som ennå er hos moren i Vietnam.
– Vi kan ikke ha kontakt, det er for risikabelt. Men jeg vet at kirken hjemme tar hånd om familien min.
Nå er håpet at advokatene til menneskerettsorganisasjonen kan hjelpe med å få annullert den falske anklagen mot Nguyen, slik at han kan reise hjem. I mellomtiden forteller han sin historie til medier og organisasjoner han treffer i Bangkok.
– Vi er nødt til å stå opp mot den uretten vi utsettes for. Dere kan hjelpe oss ved å fortelle verden om det som skjer, avslutter modige Nguyen.
FØRST PUBLISERT I MAGASINET STEFANUS 6-2018