En landsbyleder i Nigeria betrakter sitt ødelagte hus.

En landsbyleder i Nigeria betrakter sitt ødelagte hus.  


Voldelige angrep fra bevæpnede fulani-gjetere på kristne landsbyer i de sentrale delene av Nigeria fortsetter. Etter en rekke angrep i nyttårshelgen kom en ny bølge av angrep fra slutten av januar. Og angrepene fortsetter, nå med automatvåpen AK 47 i stedet for machetene som angrepene startet med.

– Vi er nå kommet opp i omtrent 215 drepte siden nyttår, sier Kolade Fadahunsi i begynnelsen av mars. Han leder Institute for Church and Society under Christian Council of Nigeria. Så har det kommet nye angrep utover i mars. De to første ukene av mars er 57 drept, ifølge World Watch Monitor med rapport fra tre landsbyer i delstaten Plateu i det anspente Midtbeltet. Det er der de fleste angrepene fra bevæpnene fulaniere har skjedd.

Noen av angrepene kan ha blitt utløst fordi politiet 13. mars arresterte 4 fulaniere som var bevæpnet med AK 47-gevær. De ble tatt med til politihovedkvarteret i delstatshovedstaden Jos.

«Nær borgerkrig»

De katolske biskopene i Nigeria kritiserte i januar regjeringen for å enten å være uvillig til eller ikke i stand til å beskytte folk mot det de kaller «terrorister maskert som Fulani-gjetere», melder World Watch Monitor.

– Disse angrepene har ledet nærmest til en situasjon med borgerkrig i flere deler av landet, uttalte biskopene i en sterk henvendelse til regjeringen.

7. februar varslet den nigerianske hæren at den vil sende tropper inn i de mest utsatte delen av Midtbeltet i Nigeria. Utplasseringen av styrker vil starte 15. februar, opplyser generalmajor David Ahmadu.

Angrepene er barbariske og hjerteløse, og dette nærmer seg folkemord.

Kolade Fadahunsi

Våpen
Motsetningene er årelange. Fulani-gjetere protesterte, også voldelig, mot at de fikk redusert sine beiterettigheter. Men i det siste er voldsangrepene blitt verre og verre og mer blodige. Det kommer flere og flere meldinger om at de bevæpnede Fulani-gjeterne bruker avanserte våpen som AK 47, et russisk automatvåpen, og at det er slutt på macheter. Det kan bety at de får finansiering og våpen fra utlandet.

«Barbarisk»
– Hvordan vil du beskrive situasjonen i Nigeria, Kolade Fadahunsi?

– I nord angriper terrorgruppen Boko Haram både kristne, muslimer som ikke godtar deres tolkning og myndighetsinstitusjoner. Midt i landet kommer Fulani-nomader i konflikt med kristne om landområder når nomadene fører buskapen fra nord mot sør. Myndighetene har innført en lov som begrenser nomadenes frie beiterett. Det hører med til historien at i de periodene da det var kristne presidenter, opplevde Fulani-nomadene seg oversett og diskriminert. Men Fulani-nomadene har de siste årene utført en rekke voldelige angrep på kristne landsbyer, slike angrep er ikke rettet mot muslimske landsbyer. Myndighetenes respons er langsom og lite handlekraftig. Overgriperne blir ikke straffet. De har også tilgang til våpen på helt annen måte enn tidligere uten at man har kunnet avsløre hvor våpnene kommer fra, sier Fadahunsi.

– Det var en rekke angrep på kristne i nyttårshelgen. Hva er din reaksjon?

– I Ilorin i Kwara-delstaten i North Central Nigeria, ble tre kirker angrepet. Jenter ble voldtatt, og kirkens biler skadet. Bak stod muslimske fanatikere som ifølge rapportene ropte «Allah er stor». Over 20 ble drept Bayelsa-delstaten da de forlot kirken etter gudstjeneste 1. januar. I Benue-staten ble 50 drept av Fulani-nomader. De «hevner seg» fordi de fastboende har støttet loven som begrenser beiteretten. De voldelige angrepene er samtidig etnisk-religiøst motiverte siden landsbyene som angripes, hovedsakelig er kristne. Angrepene er barbariske og hjerteløse, og dette nærmer seg folkemord, sier Fadahunsi.

Arrestert
I den nordøstlige delstaten Adamawa arresterte politiet sist uke mannen som ville organisere en protestmarjs mot drapene på kristne bønder, melder World Watch Monitor.  Mijah Stanley hadde oppfordret alle «pro-demokrati og borgerrettsorganisasjoner, trosbaserte og samfunnsbaserte organisasjoner og alle andre nigerianere» til å demonstrere 7. mars.

Men marsjen ble aldri holdt. Han ble satt i varetekt i to dager. Ifølge politiet var begrunnelsen denne: «Enhver som blir funnet skyldig i å bryte landets lover vil bli arrestert og straffet».

Han slapp ut etter to døgn.