Ayatollaens hatefulle tale mot kristne og bahaier – 15 år etter - Stefanusalliansen
Ayatolla Khamenei ga klarsignal til Revolusjonsgarden og andre mektige tjenester til å skjerpe forfølgelsen av kristne og bahaier, sier Mansour Borji.

Ayatolla Khamenei ga klarsignal til Revolusjonsgarden og andre mektige tjenester til å skjerpe forfølgelsen av kristne og bahaier, sier Mansour Borji.  

Iran   

En tale for 15 år siden skjerpet forfølgelsen av kristne konvertitter og deres huskirker. Men effekten var ikke den Irans øverste leder håpet på. 

Etter våpenhvilen mellom Iran og Israel i juni kom en ny bølge av arrestasjoner. I slutten av august var det dokumentert at 54 iranske kristne konvertitter var blitt arrestert, langt flere enn i månedene før krigen, da 40 kristne ble arrestert. Det kan være mørketall. 

– Det er et økende press. Vi arbeider med sakene til 94 arresterte kristne, noen av dem risikerer dødsstraff, sier Mansour Borji til Magasinet Stefanus. Han er selv iransk kristen. Fra London leder han menneskerettsorganisasjonen Article 18. 

Arrestasjonene var del av regimets angrep også mot bahaier, kurdere, balutsjere og journalister som ifølge regimet skulle ha deltatt i aktiviteter rettet mot regimet under krigen i juni. Ifølge etterretningsdepartementet var de kristne «trent utenlands» av kirker i USA og Israel som del av «den sionistiske kristne evangeliserings-bevegelsen». 
 

Etterpå vokste huskirkene som en ildebrann. 

Mansour Borji 

 

Fikk åndelig hjelp utenlands 
Mansour Borji sier at siden kristne konvertitter nektes tilgang til kirker, følger mange digitale, utenlandske gudstjenester. Han vet at noen av de kristne som er arrestert etter krigen i juni, nylig hadde deltatt på en samling i Tyrkia. 

Etterretningsdepartementet påstår at de kristne ble «trent» for aktiviteter som truet Irans sikkerhet. Borji avviser dette. 

– Realiteten er at de kristne fikk råd og hjelp i åndelige spørsmål utenfor Iran siden slike samlinger er forbudt i Iran, sier han. 

Statlige media har beskyldt kristne for spionasje. En publisert video viser skjermbilder av konfiskerte nytestamenter og annen kristen litteratur og kopier av håndboken til Anonyme Alkoholikere. Overvåkningsbilder skal vise bibler som ble «smuglet inn i Iran».  

– Det spres en helt udokumentert påstand om at de kristne jobbet for den israelske etterretningstjenesten. Dette er klare eksempler på hatprat og oppfordring til vold. Hensikten er å sverte kristne og kristen virksomhet, sier Borji. 

Ingen av de arresterte var i slutten av august tiltalt. Iran er i ferd med å hastevedta en ny lovparagraf som arresterte trues med – med dødsstraff for påstått samarbeid med utenlandske makter. 

 

 

Ayatollaen slo alarm 
Kristne konvertitter er i 15 år stemplet som en er trussel mot Irans nasjonale sikkerhet. I Irans mest hellige by, Qom, talte ayatolla Ali Khamenei i oktober 2010. 

Khamenei advarte mot at «Irans fiender» forsøkte å «destabilisere fundamentet for folks tro, særlig blant de unge, ved å spre umoral, falsk mystisisme, bahai-tro og nettverk av huskirker. Dette er handlinger som gjennomføres med nøye planlegging og forutseenhet av islams fiender.» 

– Khamenei gjorde religiøst mangfold til en nasjonal sikkerhetstrussel. Talen var et klarsignal til Irans etterretningstjenester om å bruke mer ressurser på å overvåke og gripe inn. Den mektige Revolusjonsgarden, som av flere land er definert som en terrororganisasjon, kunne intensivere kampen mot både bahai-samfunn og kristne husmenigheter, sier Borji. 

Konkurranse 
Det ble, sier Borji, nærmest en konkurranse mellom den voldelige Revolusjonsgarden, Etterretningsdepartementet og det hemmelige politiet i kampen for å stanse den kristne veksten. Og Revolusjonsdomstolen, som rettsforfølger trusler mot den islamske revolusjonen, tok en rekke av sakene, anført av to dommere som er kjent for å idømme kristne årelange straffer i fengsel. 

Riktig nok sluttet regimet i praksis å dømme konvertitter for frafall fra islam til døden, etter sharia. Henrettelser og drap provoserte. Men landets straffelov har fått flere nye paragrafer for å stoppe kirkeveksten og angripe andre religiøse minoriteter. 

«Makt stopper ikke kirken» 
– Irans hardhendte kamp for å stoppe kirken viser at regimet kun kjenner vold og tvang. Men helt fra Apostlenes gjerninger har vi sett at bruk av makt ikke stopper kirken, sier Borji. 

 

Helt fra Apostlenes gjerninger har vi sett at bruk av makt ikke stopper kirken.

Mansour  Borji

 

I 1994, tre år før Borji i 1997 forlot Iran for å studere teologi utenlands, hadde regimet dødsdømt pastor Mehdi Dibaji. Etter internasjonalt press ble pastor Dibaji satt fri. Men så ble han drept av ekstremister. 

– Bare en uke etter drapet kom nye mennesker til kirken vår. De hadde hørt at Dibaji først var blitt kristen og så pastor og at han nå var drept. De var nysgjerrige på kristen tro og kom for å lære mer, sier Borji. 

En av kirkene som ble stengt, var Assemblies of God i Teheran. Det skjedde i 2013. Foto: Article 18

«Innrømmer kirkevekst» 
Etter Khameneis tale ble enda flere kirker som brukte persisk språk, og derfor henvendte seg til mennesker med islamsk bakgrunn, stengt. Nå er ingen åpne. 

– Etter dette vokste huskirkene som en ildebrann, sier Borji. 

Flere sjia-muslimske lærde har erkjent at stenging av kirker for konvertitter i store byer, fikk husmenigheter til å spre seg i byer og landsbyer. 

– Da menighetene ble sendt under jorda, hadde verken staten eller kirken kontroll, sier Borji og legger til: 

– En ny generasjon kristne vokser frem. Disse er født persisk-talende kristne og er ikke konvertitter slik foreldrene var. Nå kan de kreve gudshus de lovlig kan be i. Men regimet vil ikke ha dem. Kirken vokser likevel. Regimet kan faktisk takke seg selv, sier Borji. 

FØRST PUBLISERT I MAGASINET STEFANUS, 5-2025

Prosjekt