Farlig å drive motstand. Hun kjempet i skjul mot juntaen

I halvannet år etter militærkuppet drev Seng (36) motstand i skjul. Da det ble for farlig, måtte også hun flykte fra Myanmar. Legen og aktivisten får Stefanusprisen. 

– Vår kamp for frihet i Myanmar er blitt glemt av mange; andre har valgt å ignorere den i en verden med mange kriger, kriser og konflikter. Stefanusprisen viser oss at vi likevel ikke er alene. Jeg vil rette en dyp takk til vennene som nominerte meg og til komiteen som tildelte meg prisen, sier Ja Seng Ing i et videointervju fra New Zealand der hun –av sikkerhetsgrunner - nå bor og arbeider for et fritt Myanmar. 

Som både lege og menneskerettighetsforkjemper har 36 år gamle Ja Seng Ing viet hele sitt voksne liv til kampen for tros‑ og livssynsfrihet, beskyttelse av menneskerettigheter og forsvar av religiøse minoriteter og kvinner i Myanmar. 

Flere kristne enn tallene viser 
Seng kommer fra delstaten Kachin i nordøstlige Myanmar, på grensen til Kina. Der bor kachin-folket, en av mange etniske minoriteter i landet. Seng og familien tilhører en baptistkirke. Den offisielle folketellingen fra 2014 viste at kristne utgjorde bare 40 prosent av befolkningen i Kachin.  
 
– Men virkeligheten på bakken er en helt annen: De offisielle tallene overser tusenvis av familier som lever i områder utenfor militær kontroll eller i jade‑ og gullgruveområder kontrollert av etniske væpnede grupper som Kachin Independence Army (KIA), sier Seng. 

Juntaen vil ødelegge alt som er viktig for identiteten og motstandskraften til etniske minoriteter. 

 
Våpenhvile brutt
Seng flyttet i 2002 som 13-åring til den daværende hovedstaden Yangon for å gå på videregående skole og senere studere medisin. Hæren styrte landet etter blant annet å ha slått ned demonstrasjoner i 1988, året før Seng ble født. 

På slutten av studietiden skjedde omveltninger. I november 2010 ble fredsprisvinner Aung San Suu Kyi løslatt fra militærets husarrest. Dette åpnet et tiår med håp om demokrati. Men hjemme i Kachin ble en 17 år lang våpenhvile mellom Kachin Independence Army (KIA) og militæret brutt i juni 2011. Konflikten blusset opp igjen i områder der etniske revolusjonære grupper, som KIA, har betydelig kontroll. 

Etter kuppet har vi sett en ny form for ekstrem nasjonalistisk buddhistisk trussel mot sårbare muslimer og kristne. 

Digital krig mot sannheten 
Da sosiale medier kom til Myanmar i 2010–2011, opplevde Seng en ny form for digital krigføring mot sannheten. Militære lobbyister spredte propaganda som bagatelliserte minoritetenes lidelser, selv om konfliktene tiltok — særlig i Kachin. 

– Det var smertefullt å se sosiale influensere, trygt plassert langt fra konflikten, støtte militærets negative retorikk mot religiøse og etniske minoriteter og avvise vår lidelse, minnes Seng. 

Både i Yangon og i Kachin innså Seng at majoritetsbefolkningen hadde liten forståelse for hva etniske og religiøse minoriteter hadde blitt utsatt for gjennom seks tiår med borgerkrig og militært styre. Mye av lidelsen var usynlig for dem som levde i byene. 

«Jeg kunne ikke forbli taus» 
I flere år i Yangon levde den unge Seng det hun kaller «et beskyttet liv» – hun holdt konflikten hjemme i Kachin på avstand. Men da hun i 2012 kom hjem som lege, begynte Seng umiddelbart med nødhjelp til mennesker som var drevet på flukt av de nye kampene. I to år jobbet Seng for Kachin Baptist Convention for å hjelpe dem som staten hadde ignorert. 

– Jeg innså at jeg ikke kunne forbli taus. Jeg følte ansvar for å bygge bro mellom majoriteten og de undertrykte etniske og religiøse minoritetene, sier Seng. 

Ikke bare fysiske sår
Som lege fikk hun se de store fysiske sårene. Men hun begynte å tro at sann helbredelse for Myanmar også krevde en annen type medisin — beskyttelse gjennom internasjonal lov og menneskerettigheter. 

I 2016 mottok Seng et australsk stipend og tok en mastergrad i menneskerettigheter. Gjennom en digital læringsplattform utviklet av Stefanusalliansen og nordiske partnere ble Seng dessuten sertifisert som instruktør i tros‑ og livssynsfrihet. Siden 2018 har hun gitt unge mennesker, jurister og menneskerettighetsforkjempere kunnskap om internasjonal og nasjonal lov, slik at de kan beskytte og fremme trosfrihet i egne lokalsamfunn. 

Det viktige arbeidet skulle vise seg å bli langt mer krevende enn hun hadde håpet. 

Arbeidet i skjul etter kuppet 
Etter at Aung San Suu Kyis parti vant valget i november 2020, begynte ryktene å sirkulere tidlig i 2021 om at generalene ville å ta makten tilbake. Den 1. februar slo de til: Aung San Suu Kyi ble arrestert. Parlamentet flyktet. Fra slutten av måneden slo juntaen brutalt ned på fredelige demonstrasjoner – med arrestasjoner og drap. Mange av Sangs kolleger i menneskerettskampen flyktet. 

Seng bestemte seg for å bli. Hun holdt en svært lav profil og kommuniserte bare med personer hun fullt ut stolte på. 

– Allerede før kuppet var vi som kjempet for trosfrihet, en liten minoritet innen menneskerettighetsmiljøet. Nå ble det veldig ensomt, sier Seng. 

Laget hemmelig nettverk
I mars 2021 fjernet alle menneskerettighetsorganisasjoner sine nettsider og sosiale medier for å unngå overvåking og arrestasjoner. Dette stoppet også kommunikasjonen aktivister imellom. 

Seng opprettet da et nettverk på den krypterte appen Signal for at aktivister kunne utveksle informasjon og koordinere. Hun støttet jurister som forsvarte politiske fanger og sørget for at også arresterte fra religiøse og etniske minoriteter fikk hjelp. 

Seng har selv venner som er blitt fengslet – en muslimsk kvinne fra Mandalay ble løslatt i fjor. En annen kvinne fra majoritetsfolket bamar har sittet i fengsel siden 2022. Seng bidro også i kampanjen for den kjente baptistpastoren Hkalam Samson fra Kachin Baptist Convention, og hjalp familien hans med å lokalisere ham etter at han forsvant. Pastoren ble løslatt i 2023. 

Vi mangler basismedisin, til og med mot tuberkulose og malaria. 

Hemmelig opplæring 
Etter militærkuppet fortsatte Seng i hemmelighet å gi opplæring i tros‑ og livssynsfrihet for religiøse ledere, kvinnelige parlamentarikere fra Myanmar og personer involvert i den sivile ulydighetsbevegelsen etter kuppet. 

– Mottok du trusler selv? 
– Nei, ingen direkte trusler. Men folk i regimet visste godt hvem jeg var. Før kuppet hadde jeg samarbeidet profesjonelt med politiets innsatsgrupper for å styrke statsorganers og statens sikkerhetsstrukturs ansvar for menneskerettigheter. Dette inkluderte spesialisert trening i internasjonal standard for etterforskning av mulige ulovlige dødsfall og grenseoverskridende kriminalitet, særlig menneskehandel, sier Seng og fortsetter: 

– Etter kuppet brøt jeg all kontakt med regimet. Jeg gikk inn i skyggene for å fortsette arbeidet uavhengig som konsulent. Samtidig fortsatte jeg i hemmelighet kampen for tros‑ og livssynsfrihet. Det var en smertefull erkjennelse at de statlige institusjonene vi hadde prøvd å profesjonalisere, etter kuppet ble brukt til å rive ned demokratiet vårt. 

Ødelegger kirkebygg 
Seng dokumenterte hvordan juntaen systematisk ødela kirkebygg og klostre gjennom flyangrep og brannstiftelser. Hun registrerte militære raid mot religiøse bygninger, hvordan religiøse steder ble gjort om til militære baser, og vilkårlige arrestasjoner av religiøse ledere. 

En rapport Seng skrev, ble publisert av International Commission of Jurists (ICJ) i oktober 2022. Umiddelbart etter at funnene ble presentert i FN‑bygningen i Genève – hvor de senere ble sitert i FNs spesialrapportørs offisielle rapport – flyttet Seng til Thailand. Da det ble offentlig kjent at hun var hovedforfatteren, ble det nemlig for farlig å bli værende i Myanmar. I 2024 flyttet Seng til New Zealand etter forsterkede trusler mot aktivister som henne i regionen. Frykten for å bli tvangsreturnert til Myanmar – med militær verneplikt eller vilkårlig fengsling – var blitt reell. 

Intensiverte angrep
I tiden etterpå har juntaen intensivert angrepene mot kristne i statene Kachin og Chin og mot muslimske rohingyaer i Rakhine. 

– Juntaen vil ødelegge alt som er viktig for identiteten og motstandskraften til etniske minoriteter. Derfor angriper de bevisst og systematisk religiøse bygg og ledere, sier Seng. 

Etter at væpnede grupper fra ulike etniske grupper for drøyt to år siden begynte å koordinere motstanden, mistet generalene kontroll over store territorier. Juntaen svarte med eskalerte luft‑ og droneangrep mot landsbyer til etniske og religiøse minoriteter og mot leire for internt fordrevne. 

Stefanusprisen gjør at jeg kan tre frem fra skyggene. 

Ekstremt hat og falskt valg 
Seng har dokumentert at ekstrem buddhistisk nasjonalisme er blitt intensivert etter kuppet. 

– Hæren har alltid sett seg selv som beskytter av en buddhistisk, burmesisk nasjon. Men etter kuppet har vi sett en ny form for ekstrem nasjonalistisk buddhistisk trussel mot sårbare grupper blant muslimer, kristne og andre ikke‑buddhister. Dette støttes og oppmuntres av ekstreme munker. Voldelige grupper som Thway Thout (som betyr «ed avlagt mens man drikker blod») har utført drap på personer som deltar i motstanden mot juntaen, sier Seng. 

I vinter gjennomførte juntaen det Seng og alle aktivister kaller et falskt valg i de områdene den kontrollerer, i et forsøk på å legitimere sin makt. I april ble juntaleder Min Aung Hlaing valgt av nasjonalforsamlingen som president. 

– Ingen må tro på resultatene av «valget». Måten det ble gjennomført på, viser at generalene har tenkt å beholde makten. Ingenting tyder på at de vil gå tilbake til en demokratisk kurs. 

Ut av skyggen 
– Hva vil Stefanusprisen bety for deg? 
– Av sikkerhetshensyn har jeg lenge arbeidet i det stille. Stefanusprisen gjør at jeg kan tre frem fra skyggene og bruke stemmen min enda tydeligere for Myanmars etniske og religiøse minoriteter. Jeg vil tale for sårbare kristne og muslimer, og for mennesker uten tro, sier Seng. Hun legger til: 

– Tros‑ og livssynsfrihet for alle er også avgjørende i de prosessene som ulike grupper nå forsøker å gjennomføre for å bygge en nasjon, med håp om at vi en dag kan kvitte oss med militærregimet og bygge demokrati i Myanmar. 

Jeg håper Myanmar igjen vil få plass på den norske regjeringens agenda. 

 

Behovet for støtte 
– Hva kan Norge nå gjøre for Myanmar? 
– Jeg er svært takknemlig for Norges støtte gjennom mange år. Med så mange kriser og kriger forstår jeg at Myanmar nå faller ut av fokuset. Men for de etniske og religiøse minoritetene som fortsatt lider i Myanmar, handler det nå bokstavelig talt om liv og død – særlig etter USAs presidentordre om å kutte finansiell og humanitær støtte. Vi mangler basismedisin, til og med for tuberkulose og malaria, sier Seng. 

Hun avslutter med en tydelig appell: 
–Jeg håper Myanmar igjen vil få plass på den norske regjeringens agenda. Bare det å hjelpe oss til å delta på digitale arrangementer der vi kan formidle hva som skjer, er viktig. Offentlig oppmerksomhet er nødvendig for at et land skal handle. Og de som kjemper for et nytt Myanmar trenger mer enn økonomisk hjelp – de trenger sterk solidaritet fra innbyggere i demokratiske land, mennesker som kan oppfordre regjeringene sine til å stå med oss. Kampen for et fritt og demokratisk Myanmar kan ikke vinnes alene; den trenger fortsatt deres støtte, sier Ja Seng Ing. 

‘Troen ga styrke til å takle frykten’

For Ja Seng Ing er det å være kristen viktig for både identitet og tro. 

– Å være kristen er viktig del av min identitet Jeg vokste opp som undertrykt på tre måter: som kachin, kristen og kvinne. Det formet meg, men det fikk meg også til å søke utenfor «boksen» som samfunnet prøvde å plassere meg i, sier Seng og fortsetter: 

– Troen gir meg styrke til motstand. Den gav meg også styrke til å takle frykten jeg levde under mens jeg var i Myanmar. I de mest vanskelige øyeblikkene, når alt er ute av min kontroll, kan jeg snakke med Gud. Han hjelper meg å finne en vei. Troen gir meg også et mentalt rom. Det betyr mye å vite at mennesker ber for meg. 

Seng sier at som forkjemper for tros‑ og livssynsfrihet for alle kan hun også hente styrke fra buddhistisk inspirert meditasjon for å finne ro i vanskelige stunder. 

– Hvilken bibeltekst søker du oftest til? 

– Det er Salme 23, «Herren er min hyrde», svarer Seng. 

Herren er min hyrde

«Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. (...) 

 Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. 

 Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. 

 For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. 

 Du dekker bord for meg like foran mine fiender.» 

Fra Salme 23

FØRST PUBLISERT I MAGASINET STEFANUS 3-2026