Slaktet sitt eget folk. Stemplet kristne og bahaier som trusler

Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei er død. Han ble drept lørdag i et militært angrep fra USA og Israel.

Khameneis overtok den helt sentrale maktposisjonen som Øverste leder i Iran i 1989, etter at grunnleggeren av Den islamske republikken, ayatollah Ruhollah Khomeini, døde. Han har styrt Iran med blodig jernhånd i 37 år.

«Khamenei fortsatte Khomeinis linje med undertrykkelse, sensur og global isolasjon, og navnet hans er forbundet med blodsutgytelse i hjemlandet og terrorisme i utlandet. Tortur og henrettelser av politiske og sivile demonstranter, som begynte under Khomeinis tid, fortsatte under Khameneis 37 år lange styre», skriver menneskerettsorganisasjonen Article 18.

Brutal undertrykkelse av protester
Den islamske republikken har stått overfor omfattende protestbølger i årene med Khameneis brutale styre: studentprotestene i 1999, Den grønne bevegelsen i 2009, masseprotestene i 2017 og 2019, og «Kvinner, liv, frihet»-bevegelsen i 2022. Alle ble møtt med hard undertrykkelse fra Den islamske republikkens maktorganer.

De siste masseprotestene startet 28. desember i fjor. Den 8. og 9. januar ble disse landsomfattende protestene møtt med rene massakrer på demonstranter. Disse ble utført etter ordre fra Khamenei. Tusenvis, trolig flere titusen, iranskeborgere ble drept, blant dem minst 19 kristne. Revolusjonsgarden og Basji-militsen er de to mest brutale maktorganene som Khamenei har brukt til å undertrykke – og nå til å massakrere folkelig motstand.

Qom-talen i 2010
For å forstå situasjonen til kristne i Iran under Khameneis styre, er det viktig å trekke fram i en tale han holdt i den hellige byen Qom i oktober 2010. Der rettferdiggjorde Irans øverste leder undertrykkelsen av masseprotestene i 2009 ved å si at regimet nå hadde vaksinert landet mot «politiske og sosiale bakterier».

Han hevdet også at «islams fiender» hadde tydd til «å spre lovløshet, fremme falsk mystikk, fremme baha’i-troen og spre husmenigheter» for å svekke religionen i det iranske samfunnet. Her ble flere religiøse minoriteter, som bahaier og kristne i undergrunnskirker, uttrykkelig stemplet som trusler mot Den islamske republikken.

Økt press
Etter denne hatefulle talen rapporterte menneskerettighetsorganisasjoner om økt press mot religiøse minoriteter, inkludert kristne – spesielt konvertitter.

Article 18 skriver: «Den påfølgende bølgen av arrestasjoner, strenge fengselsstraffer, press for å vende tilbake til islam og stengning av kristne forsamlingssteder ble alle definert innenfor det samme sikkerhetsperspektivet som så på «husmenigheter» ikke som et religiøst fenomen, men som en konstruksjon av en ytre fiende.»

– Regimet har i alle sine 47 år stemplet og stigmatisert fredelige mennesker. Konvertitt-kristne, bahaier og andre religiøse minoriteter har blitt stemplet som farlige, som fiender og trusler. Regimet har for eksempel brukt betegnelsen «sionistisk evangelikal kristendom» om alle kristne som ikke følger regimets linje. Dette har blitt brukt for å rettferdiggjøre fengsling, tortur og utstøting. Slik har regimet gått fram, ikke bare mot minoriteter, men mot alle som ikke følger Den islamske republikkens linje, sier Mansour Borji til Magasinet Stefanus.

Borji er eksiliraner og leder den London-baserte organisasjonen Article 18, som er støttet av Stefanusalliansen. Intervjuet ble gjort en drøy uke før det amerikanske og det israelske angrepet på Iran.

Ber om vestlig hjelp
Også kristne i Iran ber om vestlig hjelp for å bli kvitt ayatolla-regimet, sier Mansour Borji.

– Ingen liker krig. Det er alltid fare for sivile tap og ødelagt infrastruktur. Men aldri før har så mange i Iran ment at de trenger hjelp i form av militære angrep mot Den islamske republikken, for å erstatte dagens regime med et styresett de selv har valgt. Dette regimet har vist at det er villig til å drepe tusenvis av ubevæpnede demonstranter. Det handler ikke bare om majoritetens behov for å mene og tro som de vil. Det handler om å leve og overleve. Med et så brutalt regime og en så ødelagt økonomi ser folk ingen fremtid for seg selv eller for sine barn. Det er døden uansett.

– Kaoset i Irak, Libya og Afghanistan viser vel at det ikke er lett å bombe et land til demokrati?
– Regimet har helt siden 2009 vært svært proaktivt med å betale lobbyister for å plante fortellingen om at Den islamske republikken kan tilby stabilitet, og at Vesten heller ønsker et kaotisk Iran på linje med Libya og Irak. Mange vestlige diplomater støtter seg i dag på kaos-scenariet, sier Borji og fortsetter:
– Ja, det vil bli kaotisk å kvitte seg med regimet. Men Iran kan ikke sammenlignes med Libya, Afghanistan, Syria eller Irak. Majoriteten i Iran har en indre solidaritet, et felles håp om å skape et inkluderende demokrati i en sekulær stat. Mange vil heller sammenligne Iran med Japan og Tyskland etter andre verdenskrig, der massive militære angrep førte til demokrati, sier Borji.

Støttet militser
Khamenei har også aktivt støttet Hamas og Hizbollah, og tok sterke og åpne standpunkter mot Israel i ulike taler. Hans regime har anklaget, tiltalte og dømt konvertitter og bahaier for å stå i ledtog med eller endog være spioner for Israel. Iran-støttede. militser har også skapt sterk uro i Irak i mange år. I helgn ble det rapportert om droneangrep mot flyplassen i Erbil, hovedstaden i den kurdiske selvstyre-regionen nord i Irak.

Syndebukker
Det er kjent at etter hver krise for Den islamske republikken, leter regimet etter syndebukker. Bahaier og kristne i undergrunnskirker ble gjort til syndebukker etter den 12 dager lange krigen mot Israel og USA i juni 2025. 235 kriustne ble arrestert i fjor, nesten dobbelt så mange som i 2024, de aller fleste etter krigen mot Israel.

Revolusjonsgarden, som er et av Den islamske republikkens mektigste og mest brutale maktorgan, har fått en forsterket rolle i arrestasjon av kristne, forteller Article 18 i sin fjorårsrapport om rettsbrudd mot kristne i Iran. Etter massakrene i vinter ble Revolusjonsgarden satt på EUs liste over terrororganisasjoner.