Hva betyr tausheten om India?

Utenriksminister Espen Barth Eide oppfordret i NRKs Dagsnytt 18 den 3. mars oss alle til å lese hans utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget. Det har jeg gjort. Jeg fant mye klokt og viktig i en verden under dramatisk forandring. Og jeg fant noe som får meg til å stille spørsmål.

Utenriksministeren fastholdt – selvfølgelig – at menneskerettigheter er en del av grunnmuren for den liberale verdensorden. Han gjorde rett i å påpeke at vi nå har «en ledelse i USA som tar avstand fra mye av det som har vært vårt felles verdigrunnlag i moderne tid». Han påpekte at Norge og Kina er uenige i synet på demokrati, minoritetsvern og menneskerettigheter. Utenriksministeren fastholdt også at menneskerettigheter må forsvares både mot ytre autoritære aktører og interne europeiske tilbakeslag.

Hvilken rekkevidde?
Dette er velvalgte ord. Mitt spørsmål handler om rekkevidden av forsikringene og hvilke konsekvenser de har. Hvilke følger får kampen for menneskerettigheter når Norge nå aktivt søker nye partnere for handel i land med autoritære og undertrykkende regimer. Hvilke følger får dette også i møtet med Kina?

Barth Eide fremhevet Norges ferske handelsavtale med India gjennom EFTA, han snakket om avtalen som «et vannskille». Men utenriksministeren sa dessverre ikke ett ord om den meget urovekkende utviklingen i India. Landet som en gang var «verdens største demokrati», klassifiseres nå som «et mangelfullt demokrati». Muslimer og kristne møtes av økende hatretorikk, organisert fra toppen av samfunnet. Minoritetene opplever i faretruende grad økende omfang av voldelige angrep fra krefter som støtter statsminister Narendra Modi og hans hindunasjonalistiske parti BJP. Modi setter ikke foten ned for sine ivrige, paramilitære venner som med hat og vold kjemper for et India for hinduer – med det som resultatet at det skjer systematisk forfølgelse kristne og muslimer. Velger UD bevisst å tone ned denne utviklingen i jakten på mer stabile partnere enn Donald Trump?

Mangler svar
Da handelsavtalen ble inngått for to år siden, fremhevet statsminister Jonas Gahr Støre at India for første gang hadde innlemmet «menneskerettigheter» i en handelsavtale. Gjentatte spørsmål om hvilke følger dette vil få for den, ifølge Støre, viktigste handelsavtalen etter EØS dersom den farlige utviklingen for menneskerettigheter fortsetter, er ikke besvart.

Barth Eide har selv tidligere svart i Stortinget at etter hans «klare oppfatning» er «økt samhandel med og investeringer i India» (…) positivt for vårt engasjement både for menneskerettighetene og bærekraftig utvikling. Jeg etterlyser en begrunnelse for denne klare oppfatningen. Og jeg spør igjen om hvilken mekanisme som skal slå inn dersom dette ikke skjer. Vil Norge stilles India til ansvar?

Vil Norge stilles India til ansvar?

Avtale uten kostnad
Menneskerettigheter er nevnt i EUs ferske frihandelsavtale med India, en avtale Barth Eide også fremhevet. Men en rekke organisasjoner i sivilsamfunnet er bekymret fordi EU ikke har bygget inn, i motsetning til for eksempel i handelsavtalen med Pakistan, at alvorlige brudd på menneskerettighetene skal ha en kostnad for India. «Denne kostnaden kan være enten omdømmemessig eller økonomisk – beklageligvis har EU gått glipp av en mulighet når det gjelder det sistnevnte», uttaler vår søsterorganisasjon Christian Solidarity Worldwide. Det kan selvfølgelig tenkes at India nektet å gå med på slike forpliktelser. Det gjør i så fall ikke spørsmålene mindre viktige.

Stilles Vietnam til ansvar?
Barth Eide varslet i sin redegjørelse også en handelsavtale med Vietnam. Ja, verden trenger handel og avtaler. Men hvordan håndteres menneskerettigheter der? I Vietnams fengsler sitter fortsatt flere aktivister som i 2018 ble dømt til lange straffer for sin innsats for demokrati. Senest i vinter har Vietnam krevd – og fått – utlevert fra Thailand menneskerettsaktivisten Y Quynh Bdap. Han skal sone ti år for «terrorisme» – for voldshandlinger han ikke var med på.

Vietnam har nylig utstedt arrestordre på en annen menneskerettsaktivist, Nguyen Dinh Thang, for samme sak, også han er stemplet som «terrorist». Dette viser målrettet forfølgelse av menneskerettsaktivister som våger å konfrontere regimet.

Hva gjør Norge for disse to og andre samvittighetsfanger i Vietnam? Hvilke krav om respekt for menneskerettigheter stilles til Vietnam i en handelsavtale?

Disse spørsmålene må vi kunne forvente svar på fra utenriksminister Espen Barth Eide.

FØRST PUBLISERT I ALTINGET 12.3.2026