Hva har Norge lært av Telenors skandale i juntaens Myanmar?

Norge har inngått et tett digitalt samarbeid med India. Hva har Norge lært av skandalen i Myanmar der Telenor er siktet for mulig medvirkning til forbrytelse mot menneskeheten?

Norge har inngått en avtale om samarbeid med India for å utvikle digitale fellesgoder og digital offentlig infrastruktur. Avtalen ble signert under statsminister Narendra Modis besøk i juni.

Det kan være gode grunner for samarbeidet. Men det er viktig også å spørre hva norske myndigheter har lært etter at Telenor, der staten fortsatt er majoritetseier, investerte stort i Indias naboland Myanmar og så trakk seg ut og overlot store mengder kundedata til den brutale juntaen.

Telenor hadde på det meste 18 millioner mobilkunder i Myanmar. Telenor ga kommunikasjon og digitale tjenester til folket i en periode der mange trodde landet beveget seg i retning demokrati. Teknologi skulle bidra til frihet.

Så kom militærkuppet i februar 2021. Militærjuntaen slo brutalt ned på fredelige demonstrasjoner og jaktet systematisk på aktivister for demokrati og menneskerettsaktivister. Rapportene om tusenvis av fanger og systematisk bruk av tortur er etter hvert blitt mange.

Utleverte kundedata
I mars 2022 trakk Telenor seg ut av Myanmar og solgte selskapet.

Da hadde selskapet overlatt store mengder sensitive kundedata til de nye makthaverne: samtalelogger, navn, adresser og kundenes sist kjente oppholdssteder. Juntaen brukte utleverte kundedata til å kartlegge og forfølge motstandsbevegelsen, har NRK dokumentert.

I april 2026 ble Telenor saksøkt for minst 130 millioner kroner av tidligere kunder og organisasjoner. I søksmålet heter det at utleveringen av kundedata ledet til at «flere av saksøkerne ble utsatt for grove menneskerettighetsbrudd, inkludert vilkårlig arrestasjon og frihetsberøvelse, tortur og utenomrettslige henrettelser.»

Telenor har svart at dersom ledelsen hadde nektet å imøtekomme kravene fra juntaen, ville de ansatte havet i stor fare.

Den 15. september kom børsmeldingen fra Telenor selv om at det er tatt ut siktelse mot Telenor for mistanke om medvirkning til forbrytelse mot menneskeheten, i tillegg til mistanke om overtredelse av sanksjonsloven.

Tragisk bakteppe
Dette er et tragisk bakteppe for det norske samarbeidet med India. Selv om India-samarbeidet ikke er det samme som Telenors utbygging av mobilnettet i Myanmar, har sakene fellesnevnere på godt og ondt.

Digitale ID-systemer gir millioner bedre tilgang til tjenester som helse, utdanning bank og sosiale ytelser. Systemer kan også bidra til å bekjempe svindel.

Men digitale verktøy som skal bidra til utvikling og inkludering, kan altså også brukes av makthavere med onde hensikter, som overvåkning. For hva skjer dersom makthavere, og eventuelt nye makthavere, kobler systemer på måter vi ikke hadde tenkt oss? Og hvilke mekanismer bygges inn for å hindre at digitale verktøy kan bli del av maktmisbruk?
India er verdens mest folkerike land og en viktig partner for Norge. En omfattende handelsavtale tok til å gjelde høsten 2025.

Menneskerettigheter
Dette skjer samtidig som situasjonen for trosfriheten, minoritetsvernet og demokratiske institusjoner gir stor grunn til uro. Den hindunasjonalistiske regjeringen har allerede vist at den bruker de maktmidler den har, blant annet for å strupe sivilsamfunnets tilgang på økonomisk støtte utenfra.

Da Norge/EFta i 2024 inngikk handelsavtalen med India, framhevet statsminister Jonas Gahr Støre at India for første gang hadde inkludert menneskerettigheter som del av en handelsavtale. Det var gledelig. Men ingen av spørsmålene som senere er stilt om hva dette innebærer og hvordan det er fulgt opp, er blitt besvart.

Siden Norge og India skal samarbeide om å utvikle og dele digitale løsninger som også andre land kan ta i bruk, er det all grunn til å tenke på situasjonen for rettssikkerheten i de landene som også vil ta i bruk slike systemer.

Menneskerettigheter må også være et viktig krav ved inngåelse av digitale samarbeidsavtaler.

Effektive rettsmidler
Det må være klart hvilke data som samles inn og hvem som kontrollerer dataene. Og det må være effektive rettsmidler dersom det oppdages misbruk. Norge må sørge for at det i samarbeidet med India finnes systemer for styring, uavhengig tilsyn og rettssikkerhet med de digitale systemene.

India har under utarbeidelsen av et nytt nasjonalt borgerregister (NRC) insistert på at registrering av religion ikke inngår. Det må være et ufravikelig krav også ved utviklingen av digitale ID-verktøy at registrering av religion ikke skal eller kan inkluderes. Digitale verktøy skal ikke være staters nye maktmiddel for å diskriminere eller forfølge basert på tro.

Spørsmålet er ikke bare om en digitalløsning er god og tilgjengelig, slik Telenors mobilnett i Myanmar lenge syntes å være. Et viktig spørsmål er hva som skjer dersom verktøy og data kommer i hendene på aktører som ikke respekterer menneskerettighetene og som vil bruke systemer og informasjon til å undergrave demokrati og menneskerettigheter.

Vi ber utviklingsminister Åsmund Aukrust redegjøre for hvilke lærdommer som så langt, gitt at etterforskningen ikke er ferdig, er dratt av Telenor-saken i Myanmar og hvordan det tette digitale samarbeidet med India skal sikre menneskerettigheter og rettssikkerhet.

FØRST PUBLISERT I KLASSEKAMPEN, 17.9.