Ebrahim Raisi, Irans riksadvokat, ledet arbeidet i å skrive Irans svar til FN. Foto: hamshahrionline.ir

Ebrahim Raisi, Irans riksadvokat, ledet arbeidet i å skrive Irans svar til FN. Foto: hamshahrionline.ir  


Iran benekter at landet driver systematisk forfølgelse av kristne. Det fremgår av et svar på et kritisk brev fra seks FN-eksperter på menneskerettigheter.

I et brev 11. november uttrykte seks av FNs spesialrapportører «alvorlig bekymring» over de mange rapporter om «systematisk forfølgelse» av kristne, spesielt «diskriminerende praksis og brudd på menneskerettigheter».

Blant de som underskrev, er spesialrapportør for trosfrihet, Ahmed Shaheed, og spesialrapportøren for menneskerettigheter i Iran, Javaid Rehman.

Iran har i sitt svar benektet anklager og hevder at «ingen blir tiltalt av religiøse grunner». Iran har, heter det, derimot tatt rettslige skritt mot medlemmer av «fiendtlige grupper» og «private kirker» (huskirker). Landet anklager disse for å tilhøre en «sionistisk kristen kult» som truer Irans sikkerhet.

Her er FN-kritikken

FNs spesialrapportører nevner detaljert sakene til 24 iranske kristne, rapportert inn av flere organisasjoner, blant dem Article18. De 24 sitter enten i fengsel eller venter på innkalling til soning. (Flere har forlatt landet for å unngå soning).

FN-ekspertene skriver at de ikke feller en dom basert på mottatt informasjon. Men de uttrykker likevel sin «alvorlige bekymring over den omfattende rapporterte undertrykkelsen mot og forfølgelsen av personer som tilhører den kristne minoriteten i Iran, og spesielt de som har konvertert fra islam».

«Kriminaliserer trosfriheten»
Rapportørene sier at de er særlig urolig over «kriminalisering av tros- og livssynsfriheten og ytringsfriheten». De viser til de undertrykkende metodene som de iranske statsorganene, inkludert etterretningsdepartementet og Revolusjonsgarden, bruker for å undertrykke kristne samfunns rett til ha sin tro, utøve sin tro og lære bort sin tro.

De kritiserer også «rettslig trakassering» og mangel på rettslige prosesser, samt diffust formulerte anklager om «å handle mot nasjonal sikkerhet» eller «propaganda mot staten». Slike anklager brukes, skriver de, for systematisk å begrense den fredelige utøvelsen av tros- og livssynsfriheten.

FN-rapportørene skriver at dersom de «påståtte fakta blir bekreftet», handler det om «alvorlige brudd» på internasjonale menneskerettigheter, inkludert Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, som Iran er en del av.

Krever svar

FN-rapportørene oppfordrer Iran til å gi detaljerte svar.

• De vil ha begrunnelse for arrestasjon, forvaring og domfellelse av alle de 24 nevnte og oppdatert informasjon om deres saker.

• De ber om forklaring på hvordan de nasjonale domstolene tolker begrepene å «handle mot nasjonal sikkerhet» og «propaganda mot staten» når de vurderer saker mot personer som tilhører religiøse minoriteter. De ber om svar på hvordan tolkningene er forenlige med de internasjonale normene og standardene for tros- og livssynsfrihet, ytringsfrihet og forsamlings- og foreningsfrihet.

• De vil vite hvilke tiltak som blir gjennomført for å sikre at personer som tilhører den kristne minoriteten, inkludert de som konverterer fra islam, ikke blir diskriminert og fullt ut sikres sine menneskerettigheter, inkludert tankefrihet, samvittighetsfrihet, trosfrihet, ytringsfrihet og frihet og forsamlings- og foreningsfriheten.

Iran: «De har sine friheter»

I sitt svar skriver Det høye menneskerettighetsrådet i Den islamske republikken Iran, at religiøse minoriteter i Iran har «rett til alle friheter og sivile rettigheter, som fastsatt i grunnloven».

Iran nekter for at noen er tiltalt på religiøst grunnlag. Det hevdes at de 24 nevnte «under dekke av å fremme kristendommen, kommuniserte med den evangeliske sionismen med tanke på fiendtlig konfrontasjon med og undergraving av det islamske etablissement, gjennom organisert kult og ved å holde ulovlige og hemmelige møter». Iran hevder at de 24 ville «lure borgere og utnytte de lurte, og særlig barn.»

Derfor, fortsetter Iran svaret, behandles lovbruddene i henhold til Irans lovbestemmelser fordi det handler om lovbrudd mot den islamske straffeloven. De straffes ikke, skriver Iran, «for konvertering til kristendommen».

Iran avviser påstander om tortur
Iran avviser at kristne er arrestert vilkårlig og sier at påstander om tortur for å presse fram tilståelser, er «fullstendig ubegrunnet».

Det samme er påstander om mishandling under avhør og forvaring og påstander om at myndighetene har nektet å informere familier om forvaring.

Ifølge svaret blir ikke boliger og religiøse møter utsatt for razziaer. Det har derimot vært

det som kalles «begrenset inspeksjon», beordret av rettslige myndigheter, med full respekt for religiøse og juridiske grenser». Poenget har vært å skaffe informasjon om lovbrudd.

Avviser razziaer
Påstander om «lange straffe» er «usanne», skriver Iran. Det samme er påstander om «husinspeksjon eller ransaking» i hjem under julefeiring.

Dette strider mot vitnesbyrdet fra den iransk-assyriske pastoren Victor Bet-Tamraz og hans kone, Shamiram – to av de 24 kristne som ble nevnt i brevet til FN. Victor ble første gang arrestert – sammen med to kristne konvertitter – under et raid i hjemmet til Bet-Tamraz da de feiret jul i 2014.

Konfiskering av eiendom benektes ikke av Iram. Men det hevdes at bare instrumenter «som er brukt til forbrytelser», er beslaglagt, og at det meste senere er gitt tilbake.

Det skal bemerkes at bibler og annen kristen litteratur rutinemessig blir konfiskert som bevis på en «forbrytelse» under raid i huskirker, og sjelden returneres.

Pastor Victor Bet-Tamraz sier at de som arresterte ham, tok nesten 1000 bøker, så vel som bankdokumenter og andre personlige eiendeler, og at mange av disse tingene fortsatt er i politiets besittelse.

 

AKTUELT

PROSJEKT