Mansour Borji forteller om økende undertrykkelse av konvertitt-kirkene i Iran.

Mansour Borji forteller om økende undertrykkelse av konvertitt-kirkene i Iran.  


– Alle medlemmer i huskirker lever i frykt for å bli arrestert, sier Mansour Borji i organisasjonen Artikkel 18.

– Det er helt meningsløst å prøve å sannsynliggjøre fremtidig aktivitet. Tro er et livsprosjekt i endring, sa biskop em. Tor B. Jørgensen under Konvertittkonferansen 19. september. Da gjorde Stefanusalliansen, Noas, Norges Kristne Råd og Bispemøtet opp status etter år etter fremleggelsen av rapporten Tro, Håp og Forfølgelse II.

Jørgensen har mange års erfaring som misjonær i Japan. På konferansen fortalte han at han møtte mange engasjerte mennesker. Men han tok ofte feil i sine antagelser om deres fremtidige aktivitet.

– Jeg møtte engasjerte unge som «feiget ut», mens eldre damer ble ledere, sa Jørgensen.

Avviste
En av kritikkene mot UNE har vært at de oppfattes å «kreve diskresjon» av konvertitter som sendes tibake til Iran, og at det er trygt å vende tilbake dersom en ikke viser troen åpent. Denne kritikken ble fremført da rapporten Tro, håp og forfølgelse II ble fremlagt.

Ketil Larsen fra UNE avviste under konferansen at UNE krever diskresjon. UNE avslår derimot asylsøknader når det regnes som sannsynlig at søkeren vil være diskret om sin tro ved tilbakekomst til Iran, påpekte Larsen.

Larsen opplyste at mellom en fjerdedel og en tredjedel av afghanere som søker asyl med konvertering som begrunnelse, får opphold, mens den samme andelen for iranske konvertitter er 5-10 prosent – målt over de siste ti år.

Han sa at totalt får 70-80 prosent av alle asylsøkere opphold. I det mindretallet som ikke får opphold, er det en del konvertitter.

Etter avslag
Han fortalte at konvertering som asylgrunnlag ofte dukker opp etter at søkerne har fått avslag i Utlendingsdirektoratet (UDI). I slike saker blir derfor UNE eneste instans som vurderer asylgrunnlaget. UNE må derfor vurdere om det er en rell konvertering og om det i tilfelle er risiko for forfølgelse ved tilbakesendelse.

Larsen sa at UNE legger til grunn at det er en reell konvertering dersom de finner det «noenlunde sannsynlig» at asylsøkeren har konvertert. UNE vurderer hvordan kontakten er med menigheten, om det har vært grundig dåpsopplæring og om troen aktivt uttrykkes.

– Når konvertering skjer like etter avslag i UDI, er det grunn til sunn skepsis. Dersom vi er i tvil, gis opphold. Det er bedre å gi asyl enn å be begå den feilen det er å sende en konvertitt tilbake til forfølgelse. Viktigst for oss er hva asylsøkeren selv forteller. Det er en myte at vi spør om detaljer i Bibelen.

– Ikke alle i risiko

– Dersom vi legger til grunn som faktum at en afghansk asylsøker har konvertert, får vedkommende opphold. I Iran risikerer derimot ikke alle forfølgelse. Det er aktivitetsnivå og engasjement som avgjør. Da kan det ha betydning om de har vært aktive i Norge. I Iran risikerer de forfølgelse dersom de åpent evangeliserer, sa Larsen og la til:

– At de må praktisere troen privat eller i undergrunnsmenigheter er brudd på trosfriheten, men det er ikke forfølgelse. Dersom det er sannsynlig at vedkommende vil utøve aktivitet som fører til forfølgelse, gis asyl. Det gis også asyl om vi er i tvil. Retten til asyl gjelder når de møter en reell og aktuell risiko for forfølgelse, sa Kjetil Larsen.

- Klar beskjed
Tor B. Jørgensen gikk sterkt i rette med Larsen.

– Det går ikke an å påstå at dette ikke er en beskjed om at ved å opptre diskret, så går det greit. Det er ikke mulig å påstå at dette ikke er ment normativt, sa Jørgensen.

Økende forfølgelse
Mansour Borji fra organisasjonen Artikkel 18 i London er selv iraner. Han fortalte om utviklingen i Iran.

– Jeg går ikke inn i den norske diskusjonen om asyl. Men å si at en kan holde troen privat, er underlig, sa han.

Iran har i grunnloven noen godkjente religiøse minoriteter. Assyrere og armenere er godkjente kristne. Det er både katolske, ortodokse og protestantiske kirker (særlig pinsemenigheter) blant disse. De har ikke lov å evangelsiere eller holde gudstjenester på nasjonalspråket farsi, de må holde seg til egne minoritetsspråk. De får støtte til litteratur og kan feire høytider, men lever ellers under en rekke restriksjoner.
 

Han sa at det iranske regimet gradvis har økt forfølgelsen av konvertitter – muslimer som er blitt Kristus-troende – etter hvert som tallet har vokst.

 

Det iranske regimet prøver å skape frykt hos alle som er med i husmenighetene om at de kan bli oppdaget og arrestert.

Mansour Borij

Nøytralisere
Til Magasinet Stefanus sier Mansour Borji at regimet forsøker å nøytralisere bevegelsen av muslimer som blir kristne. Denne bevegelsen oppfattes som en trussel mot Irans nasjonale sikkerhet.

– Regimet skaffer seg informasjon om undergrunnskirkene. De presser frem tilståelser og presser mange ledere til å forlate landet. Det er lettere å presse folk ut enn å fylle fengslene. Det kreves høye kausjoner for folk som slippes ut av varetekt i påvente av endelig dom, og når folk drar fra landet, konfiskeres hjemmene deres, som en inntekt til regimet.

Medlemmer trues
Han sa at i 2005 skjedde et skifte. Da ble ikke lenger bare ledere forfulgt, men også medlemmer av husmenigheter risikerte straff. I 2009 begynte regimet å presse kirker som arbeidet blant de godkjente minoritetene, men som i økende grad tok imot konvertitter og begynte med gudstjenester på nasjonalspråket farsi. Regimet økte presset for å få dem til å slutte. I 2013 ble en stor pinsekirke – Assembly of God – i Teheran stengt – da var 80 prosent av menigheten konvertitter og gudstjenester for dem ble holdt på farsi.

Økende straffenivå
I 2016 økte så straffenivået for de dømte fra 5-6 års fengsel til 10-15 år. Minst 12 iranere er i gang med å sone lange fengselsstraffer eller venter på sine endelige dommer.

– Regimet overvåker og følger med. Det er umulig å fengsle alle. Men regimet prøver å skape frykt hos alle som er med i husmenighetene om at de kan bli oppdaget og arrestert, sier Mansour Borji.

Han ber vestlige land holde klar profil for menneskerettigheter og trosfrihet i alle forhandlinger om handel med Iran.

– Landet oppdaget at de kunne økende straffenivået uten protester. Neste straffenivå er kanskje 20 års fengsel, dersom vesten ikke protesterer og stiller krav, sier Mansour Borji.

 

Støtt kampen for trosfriheten i Iran

Stefanusalliansen støtter arbeidet for å hjelpe den iranske kirken, og vi kjemper for dem som fengsles for sin tro.

Gi en gave

AKTUELT

Iran kjører en hardere linje mot muslimer som er konvertert til kristendom.

Iran: Syv arresterte satt fri

Syv av de ni kristne som de siste ukene er arrestert i Rasht i Iran, er nå satt fri mot kausjon mens de venter på å bli stevnet for retten.

PROSJEKT