Brutale generaler bombet fredelig lysfestival – mer enn 40 drept

Militære styrker i Sagaing-regionen sentralt i Myanmar (Burma) bombet med vilje sivile som deltok i en tradisjonell lysmarkering om kvelden 6. oktober. Over 40 mennesker ble drept, og rundt 50 ble alvorlig skadet. Det melder trosfrihetsorganisasjonen Christian Solidarity Worldwide (CSW) som er Stefanusalliansens søsterorganisasjon.

– Juntaen bomber alt som står i dens vei i kampen om kontroll over territorium, selv en fredelig buddhistisk festival som dette, sier en opprørt FN-kilde i Bangkok i et møte med Stefanusalliansen i Thailands hovedstad.

Juntaen bomber alt som står i veien for dem.

FN-kilde
 

300 sivile deltok
Rapporter indikerer at militære slapp bomber fra et paramotordrevet luftfartøy over en folkemengde på rundt 300 sivile. De 300 markerte Thadingyut fullmånedag. Det er en viktig religiøs høytid for buddhister. Tragdien skjedde nær landsbyen Bone To i Chaung-U Township. Seremonien skal ha vært kombinert med en stille protest mot diktaturet.

Eksplosjonene fra to 120 mm bombekastergranater drepte umiddelbart over 40 mennesker. Rundt 50 ble alvorlig skadet. Det endelige dødstallet er ikke bekreftet.

Barn ble drept
Ifølge de første rapportene var flere av de døde barn under ti år. Også lærere og studenter som deltar i den sivile ulydighetsbevegelsen (CDM) mot militærjuntaen, er blant de drepte. Overlevende og vitner beskrev grusomhetene de var vitne til og fortalte at ofrenes kropper var lemlestet og oppstykket.

Krever fordømmelse
CSWs administrerende direktør Scot Bower sier:
– Dette brutale luftangrepet mot en fredelig lysvake er et bevisst angrep på grunnleggende prinsipper som trosfrihet og menneskelig verdighet. Myanmars militære generaler har utnyttet den pågående politiske krisen til å føre en terrorkampanje mot sivile og deres tro. Den grusomme karakteren av ofrene kan ikke ignoreres. Vi oppfordrer det internasjonale samfunnet og alle regjeringer til å fordømme angrepet som et grovt brudd på tros- og livssynsfrihet og som en sannsynlig krigsforbrytelse rettet mot kultur og sivile liv. Vi oppfordrer også det internasjonale samfunnet og alle regjeringer til å kreve at Myanmars militære umiddelbart stanser alle luft- og artilleriangrep mot fredelige samlinger, religiøse markeringer og sivile områder, sier Bower.

Slo ned motstand
Juntaen tok tilbake makten i Myanmar i et kupp i februar 2021. Det skjedde etter at Aung San Suu Kyi og hennes støttespillere hadde vunnet valget i november året før. Det brutale kuppet 1. februar 2021 gjorde slutt på et tiår der Myanmar delvis hadde åpnet for en mer demokratisk utvikling. Landet hadde på ulike måter vært styrt av hæren siden det ble selvstendig fra britene i 1948. I 1962 ble det innført militærdiktatur. Store, fredelige demonstrasjoner ble slått ned i 1988.

Militærjuntaen har sin base blant burmeserne, den dominerende folkegruppen som hovedsakelig er buddhister, sentralt i landet.

Også burmesere så brutaliteten
Etter kuppet i 2021 ble fredelige demonstrasjoner slått brutalt ned. Mange demonstranter tok deretter til våpen ved siden av militære opprørsgrupper som allerede lenge hadde eksistert i flere fylker/delstater med hver sine etniske minoriteter. Disse delstatene ligger langs Myanmars/Burmas grenser mot nabolandene Bangladesh, India og Thailand.

Ulikt i tidligere oppstander var det mange burmesere som etter kuppet i 2021 fikk opp øynene for brutaliteten som juntaen i mange tiår hadde vist mot minoritetene i landet. Det ble etablert en nasjonal samlingsregjering i eksil etter at mange politikere og aktivister klarte å flykte i februar 2021. Her er mange minoritetsgrupper representert.

Ekstreme buddhist-munker har oppildnet generalene til brutalitet, blant annet mot det hovedsakelig muslimske rohingya-folket: 700 000 ble brutalt fordrevet i 2017. Etter kuppet har mange buddhistiske munker deltatt i oppstand mot junta-diktaturet.

Juntaen taper kontroll
De væpnede opprørsgruppene og de nye folkemilitsene har i møte med en brutal junta de siste par prene vunnet terreng. Ved inngangen av 2025 hadde juntaen full kontroll over mindre enn fjerdeparten av landet, mens opprørsgrupper hadde full kontroll over mer enn 40 prosent av territoriet.

I høst lyste juntaen ut nyvalg i desember.

– Dette blir ikke et legitimt valg. Men den desperate juntaen bomber altså alt som står i veien for dem i kampen om å utvide kontrollen og øke områder der generalene kan holde det de kaller valg, sier FN-kilden i Bangkok i Thailand.

Dette blir ikke et legitimt valg

FN-kilde
 

Advarer verden mot generalene
Vedkommende advarer det internasjonale samfunnet.

– Verden må ikke tro på dette «valget». Verden må i stedet støtte opp om de kreftene som vil skape et nytt Myanmar, basert på menneskerettigheter og lover, blant annet i Karen-staten (Kayah-staten) på grensen mot Thailand, sier FN-kilden.

Nylig kom FNs menneskerettskontor med en rapport som beskriver tortur i generalenes Mynamar. Les også: Der toåringer brukes som gisler i jakten på deres foreldre.