Endelig er kirken i Antalya ferdig! Pastor Ramazan Arkan er glad. Men også urolig over situasjonen i Tyrkia. Her er han sammen med yngstesønnen Joshua i den nye kirken.

Endelig er kirken i Antalya ferdig! Pastor Ramazan Arkan er glad. Men også urolig over situasjonen i Tyrkia. Her er han sammen med yngstesønnen Joshua i den nye kirken.  


Stefanusalliansens samarbeidskirke i Antalya har vokst fra å være en liten husgruppe i 1992, til at de i dag har drøyt 200 medlemmer. I 2010 startet de planleggingen av et nytt kirkebygg. Kirken ble innviet i høst, men den store åpningsfesten ble avlyst som følge av sikkerhetssituasjonen i Tyrkia.

– Takk for forbønn og støtte i en tøff tid, sier pastor Ramazan Arkan.

– Folk jeg møter i vestlige land spør meg: «Hvilken plan har du for de neste fem årene?» Da svarer jeg at slike planer kanskje er mulig å lage i stabile og demokratiske land, men slik situasjonen er i Tyrkia nå, kan jeg ikke planlegge de neste fem ukene en gang. Her må vi ta en dag av gangen.

Pastor Ramazan Arkan smiler når han sier dette, men ansiktsuttrykket røper et snev av trøtthet og oppgitthet. Det er tøffe tider i Tyrkia, og det har blitt mye vanskeligere etter kuppforsøket i juli i år. Det er klappjakt på annerledestenkende i Tyrkia og mye frykt.

Merker presset
Selv om menigheten Ramazan leder ikke er blant dem myndighetene er mest mistenksomme til, så merker de presset. De kristne er og blir en religiøs minoritet som ikke passer inn i den ensrettingen av samfunnet og den økende tyrkiske nasjonalismen som president Erdogan og hans regjering fronter.

– Før kuppforsøket opplevde vi at mange tyrkere, særlig unge, stakk innom kirken vår for å slå av en prat med oss. De var nysgjerrige på kristendommen og ville ikke bare høre på den negative propagandaen. De ønsket heller å finne ut av det selv, ved å bli kjent med oss. Vi hadde mange ikke-troende på gudstjenester i julen og påsken, men etter kuppet er det svært få søkende som våger å komme. Folk er engstelige for å bli assosiert med oss, og redde fordi terror ofte rammer steder der mange er samlet.

Den muslimske predikanten Fetullah Gülen, som mistenkes for å stå bak kuppforsøket, har vært opptatt av dialog med kristne menigheter og har mange kontakter blant kristne ledere i Tyrkia. Titusenvis av Gülen-sympatisører og frivillige medarbeidere har mistet jobben, og mange er fengslet, mistenkt for å ha bidratt til kupp-planene.

Ramazan og hans folk har ikke hatt noen befatning med denne bevegelsen, og det priser han seg lykkelig for nå. Men han kunne ha ønsket seg litt roligere tider.

Takker for hjelpen
I slutten av september hadde undertegnede billetter til Tyrkia for å bli med på åpningen av kirken, men denne ble avlyst som en konsekvens av blant annet kuppforsøket i juli. Jeg valgte likevel å dra for å ta pulsen på situasjonen, og for å vise at vi er mange i Norge som bryr oss om våre kristne søsken i Antalya.

Ramazan stråler opp når vår samtale kommer inn på det nye kirkebygget.

– Vi er så takknemlige for alle våre støttespillere som har bidratt til at det har blitt mulig. Hils hjem og si at Stefanusalliansen har vært fantastisk for oss. Det hadde ikke gått uten dere!

Så bærer det til den nye kirken i Lara, fem–seks kilometer øst for Antalya sentrum. Sist jeg var der var det bare grunnmuren som var ferdig. Nå møter jeg et bygg på fem etasjer; en moderne arbeidskirke som utvendig ikke ser ut som en kirke. Bygget glir greit inn i den nye leilighetsbebyggelsen som preger dette området, men Ramazan bedyrer at det skal komme et stort kors på fasaden.

Jon-Geir Dittmann har fulgt prosessen fra første spatak til ferdig kirke. Han jobbet tidligere i Stefanusalliansen, men er i dag sokneprest i Våle, Fon og Vivestad. Her er han til høyre i bildet, sammen med pastor Ramazan Arkan.

Kirken ligger i et nybyggerområde. De som bor her tilhører middelklassen. Mange jobber i turistindustrien. Etter at urolighetene tiltok i Tyrkia, har denne gruppen hatt tøffe tider. Turistene våger ikke å komme, og mange har mistet jobben. da er det godt å ha et menighetsfellesskap å støtte seg på.

– Vi har bygget her fordi vi tror det er enklere å komme i kontakt med folk i et nybyggerområde enn i et etablert strøk. Folk har gjerne færre fordommer når man har det til felles at alle er nye. Særlig er vi opptatt av å komme i kontakt med familier med små barn, sier Ramazan entusiastisk.

Jon-Geir Dittmann har fulgt prosessen fra første spatak til ferdig kirke. Han jobbet tidligere i Stefanusalliansen, men er i dag sokneprest i Våle, Fon og Vivestad. Her er han til høyre i bildet, sammen med pastor Ramazan Arkan.

Lek og kontorer
Hele kjelleren er et lekerom der unge mødre kan komme med barna sine, og der de for en rimelig penge kan få barnepass. Ramazans egne barn, Joshua (6) og Levi (3), er allerede fortrolige med dette stedet og kaster seg over noen av lekene. Bygget inneholder også kontorer og ulike møterom, og en etasje er tenkt innredet med soverom for ungdommer og andre besøkende.

Selve kirkerommet er i nest øverste etasje. Det rommer nesten 200 personer og har oppholdsrom for barn med glassvegg bakerst. Ramazans pastorkollega Erkan Firat har bakgrunn som møbelsnekker, og har utformet alterparti og prekestol i mørkt treverk. Toppetasjen har rom for kirkekaffe og sosialt samvær, og mulighet for servering av mat. Dette har blitt et veldig praktisk og tjenlig bygg for menigheten, de har til og med heis. Veldig mye er gjort på dugnad, men under ledelse av fagfolk.

Den nye kirken har mange typer rom, og er bygget slik at den skal gjøre det lettere for menigheten å nå flere tyrkere. Her er Ramazan i kirkerommet sammen med eldstesønnen Joshua.

Må rapportere
Ifølge tyrkisk lov kan ingen andre enn muslimer etablere og registrere kirkesamfunn eller menigheter. Denne menigheten er registrert som en «dernek», en slags stiftelse med registrerte medlemmer og et styre. De har et lovverk som må følges, og må rapportere til myndighetene. Menigheten har delt seg i to, ved at noen av kirkens medlemmer forblir i det gamle lokalet, som de leier.

Det er rart å tenke på den utviklingen og veksten som har skjedd i denne menigheten siden 1992. Ramazan er nå blitt en slags prost for tre menigheter; de to i Antalya, samt en menighet med cirka 25 medlemmer i Alanya, to timers kjøretur unna. I alt er det drøyt 200 medlemmer, fordelt på de tre menighetene.

Ny epoke
Til tross for at Tyrkia har blitt et urolig land med unntakstilstand, terrorhandlinger og arrestasjoner, ser ikke Ramazan mørkt på fremtiden.

– Vi må ha tålmodighet, sier han.

Flere ganger har de følt at myndighetene bevisst har stukket kjepper i hjulene for dem, men nå står endelig bygget der. Det kan hjelpe dem å nå ut med evangeliet til stadig flere tyrkere. Den nye kirken markerer begynnelsen på en ny epoke i menighetens liv. Fortsatt vil de trenge støtte fra norske menigheter og enkeltpersoner. Og fortsatt vil vi trenge å lære av dem om frimodighet og ståpåvilje på evangeliets vegne.

 

AKTUELT

PROSJEKT