Historisk vandring fra muslimsk bakgrunn til aktiv kristen tro

I Midtøsten konverterer mennesker til kristen tro i et omfang som savner sidestykke siden tiårene etter Jesu oppstandelse, sier forskere. 

De historiske kirkene og kristne samfunnene i flere land har de siste tiårene opplevd dramatisk nedgang. De siste ti-femten årene har det skjedd oppsiktsvekkende mange konverteringer til kristen tro. 

– Ingenting tilsvarende har funnet sted i kristendommen siden det første århundret. Noe av historisk betydning er i ferd med å skje i Midtøsten og Nord-Afrika, sier dr. Scott Gustafson i et intervju med Magasinet Stefanus. 

Gustafson og kollega Grant Porter har studert rapporter fra 38 kirker og organisasjoner i Midtøsten og Nord-Afrika. Disse rapporterte i 2024 om cirka 270 000 nye troende i løpet av de siste ti årene. En fjerdedel av disse hadde gått tilbake til islam. 
– Det er en påfallende lav andel sammenlignet med andre rapporter, sier Gustafson. 

De har presentert sine funn i et internasjonalt misjonstidsskrift.

Så møtte desperate flyktninger, til sin store overraskelse, gjestfrie kristne som ville hjelpe. 

Scott Gustafson 

 

«Har hørt ville tall» 
– Det er flere tusen andre kirker og organisasjoner i Midtøsten og Nord-Afrika. Hva disse ville svart, vet vi ikke. Men vi har hørt ville tall om millioner av konvertitter. Vi har presentert noe vi kan kalle et eksempeltall på et omfattende fenomen, sier Gustafson. 

Undersøkelsen er gjort i arabiskspråklige land og omfatter derfor ikke undergrunnskirkene i Iran. 

Gustafson minner om at tallet på konvertitter i hans og Porters studie er flere enn de gjenværende kristne i Irak, og omtrent like mange som de gjenværende kristne i Syria. Fenomenet er betydelig. 

Den amerikanske invasjonen av Irak, den arabiske «våren», borgerkriger i Syria og Irak, IS, folkemord og forfølgelsen av minoriteter utløste humanitære katastrofer med masseutvandring og flukt både av kristne og jesidier. Også sunni-muslimer flyktet fra krig og terror. 

– Kristne og muslimske samfunn ble blandet på nye måter. Migrasjonen nådde rekordnivåer. Covid-19-pandemien, knapphet på ressurser, kriger og natur- og menneskeskapte katastrofer bidro til sosial uro og ustabilitet, påpeker Gustafson. 

Møtte gjestfrie kristne 
I dette kaoset har mange forlatt religion, men mange andre har altså konvertert. En av flere årsaker var gjestfrie kristne. 

– Mange muslimer som flyktet til den libanesiske hovedstaden Beirut, til den kurdiske regionen i Nord-Irak, til den jordanske hovedstaden Amman eller til Bekaa-dalen i Libanon, hadde tidligere aldri møtt en kristen. Mange var blitt opplært til ikke å hilse på, spise sammen med eller fysisk berøre kristne, konstaterer Gustafson. 
 
– Så møtte desperate flyktninger, til sin store overraskelse, gjestfrie kristne som ville hjelpe dem. De møtte evangelikale kirker som tilbød aktiviteter for kvinner og barn, fellesskap og tilhørighet, og som la til rette for skolegang, helsehjelp for syke og mat til sultne. 

Gustafson har møtt kritikk, han har fått en kommentar om at den dagen menigheter ikke lenger gir hjelp, vil de nye troende forsvinne. Gustafson ser ikke bort fra at det stemmer i noen tilfeller. 

– Men en pastor fortalte at mange nye troende har vært i menigheten i årevis, og at de ikke lenger mottar sosial eller økonomisk hjelp. Den lave graden av frafall i vår studie understøtter dette, sier Gustafson. 

Han vil ikke peke på én forklaring på bølgen av konverteringer. Han minner om at mange i Midtøsten lenge har vært eksponert for evangeliet, blant annet gjennom internett og satellittprogrammer på TV. Mange kirker har også tjent sin neste på en god måte. 

– Men uten kaoset og de massive flyktningstrømmene fra krig, kollaps og terrorisme ville dette ikke virket på samme måte, legger han til. 

Ydmykhet og omvendelse 
– Dessuten har kristne vist ydmykhet og omvendelse, fortsetter Gustafson som tar Libanon som eksempel. Myndighetene og mange i kirkene så på de syriske flyktningene ikke bare som en byrde, men også som en trussel. Syria, som hadde vært okkupant i Libanon i flere tiår, trakk styrkene ut av Libanon i 2005, bare seks år før den syriske borgerkrigen fra 2011 sendte mer enn en million flyktninger over grensen til Libanon. 

– Evangelikale kirker tok et oppgjør med fiendtligheten som kulturen og politikken normaliserte, påpeker Gustafson. 

Baptistmenigheten Resurrection Church Beirut (RCB), Stefanusalliansens daværende partner, var blant de aller første libanesiske menighetene som åpnet dørene for syriske flyktninger. RCB startet et omfattende hjelpearbeid for flyktninger og er på ti år blitt en svært stor kirke.  

Allerede i 2019 skrev RCB-pastor Hikmat Kashouh i boken «Following Jesus in difficult times» at «mens aggresjon mot islam skaper fiendskap, åpner kjærligheten dører». Han skildret hvordan flyktninger fylte kirker og noterte allerede da at «Gud berører den arabiske verden». 

Gustafson, som kjenner menigheten godt, sier at det i dag er svært vanlig i mange evangelikale menigheter å se syrere, irakere, egyptere, libanesere og jordanere – både med kristen og muslimsk bakgrunn – som tilber sammen og arbeider side om side. 

Evangelikale kirker tok et oppgjør med fiendtligheten. 

Scott Gustafson 

«Å døpe er kontroversielt» 
I materialet til Gustafson og Porter er 53 prosent av de konverterte døpt, men variasjonen er stor mellom de ulike kirkene. 

– Hva er definisjonen på konvertering, dersom det ikke er dåp? 

– Det er ulike definisjoner, alt etter hvem du spør. Dåp er kontroversielt i en muslimsk kontekst. Noen regner vitnesbyrd foran forsamlingen eller familien som uttrykk for konvertering, andre regner det å be sammen med en annen person. For atter andre må de nye troende gå til nattverd og bli døpt, sier Gustafson og legger til: 

– Personlig mener jeg at den viktigste indikatoren er at den nye troen bærer frukt over tid. 

Gustafson minner dessuten om at konvertering fra muslimsk bakgrunn kan være ekstra krevende og en forvirrende prosess. 

– Muslimer som er kommet til kristen tro, også noen ekstremister som har konvertert, vil si at dette har vært en gradvis prosess. De kan ha startet med å gå i en kirke. De kan ha hatt en identitetskrise og møtt sterkt press fra familie og naboer. De vil fortsatt ha et ID-kort som sier at de er muslimer, mens de i kristne sammenhenger oppfatter seg som kristne. De går gjennom et omfattende skifte av identitet og må på et tidspunkt spørre seg selv om de er kristne eller noe annet, sier Gustafson. 

Trer åpent fram 
I flere land er det fortsatt farlig for konvertitter å vise sin nye kristne tro. I flere land synes det ikke å være utsikt til noen bedring. Andre steder tror Gustafson at konverteringene kan bli et så omfattende fenomen at dette kan presse fram mer trosfrihet og lettere forhold for dem som skifter tro. 

– Vi kan få begge deler: mer forfølgelse noen steder og lettere forhold andre steder, sier han. 

Gustafson forteller at det i enkelte land har vært en betydelig økning av konvertitter som offentlig står fram med sin nye tro. 

– Hemmelige møter kan skape skamfølelse, sier han. 

Gustafson påpeker at syriske sunni-muslimer som flyktet til Libanon, i dag er langt fra familier og gamle nabolag. Libanon er dessuten det eneste landet i Midtøsten der det ikke er regler mot konvertering. 

– De sosiale kostnadene ved å tre fram som konvertitter er lavere både i Libanon og Jordan enn i Syria. Mange i samfunnet ser ned på dem uansett, siden de er flyktninger. Det kan oppmuntre dem til å være åpne om sin nye tro. De søker tilhørighet i et fellesskap som tar imot dem og anerkjenner dem som likeverdige, sier Gustafson. 

Vi kan få begge deler: mer forfølgelse noen steder og lettere forhold andre steder

Scott Gustafson 

Kristne skoler er viktige 
– Dersom konverteringene skal bli et varig fenomen, må vi tenke generasjoner. Er Midtøsten og Nord-Afrika virkelig ved et historisk vendepunkt? 

– Jeg tror det. Noen av dem vi har fått respons fra, forteller at mennesker som kommer til tro, deler troen med andre. Noen starter så en kirke som igjen planter en kirke. I Libanon, Jordan og Irak er slike bevegelser allerede i gang. 

– Går troen i arv til barn i så kompliserte omgivelser? 

– Det som gjelder barn, er komplisert. Blir de for eksempel oppdratt som muslimer dersom besteforeldrene er muslimer? Mange er dessuten flyktninger eller asylsøkere i et land som ikke nødvendigvis anerkjenner deres ID-kort, svarer Gustafson, og legger til at skolene er en viktig arena også for kristen opplæring. 

– For mange flyktninger er de offentlige skolene stengt. Flyktninger har heller ikke råd til private skoler. Da blir kristne og kirkelige skoler svært viktige, også som kristne omgivelser. 

Å bli majoritet er ikke et mål i Guds rike. Jesus peker heller på sennepsfrøet. 

Scott Gustafson 

 

Ikke bare tall 
Gustafson advarer mot å tenke at konvertittenes voksende avtrykk bare skal måles i tall. 

– Ofte ser vi kristendommens vekst til majoritetsreligion i Romerriket de første 400–500 årene som bevis på suksess. Men Jesus snakker ikke om tall, han snakker om å være salt og lys. Å bli majoritet er ikke et mål i Guds rike. Jesus peker heller på sennepsfrøet, sier Gustafson. 

– Men i krevende omgivelser trenger vel nye troende å være mange for å føle trygghet og tilhørighet? 

– Det er fra et menneskelig ståsted forståelig. Mange som nylig har konvertert, har lav sosial status og en usikker framtid når det gjelder ekteskap, utdanning og arbeid. Derfor er det viktig å ha fellesskap og institusjoner som kan tale deres sak. Yasser Eric, som i 2022 ble vigslet til biskop for konvertitter, er et godt eksempel på hvordan den anglikanske kirken forsøker å skape rom for og anerkjenne framveksten av nye fellesskap av mennesker som ønsker å følge Jesus i den muslimske verden, sier Gustafson som avslutter: 

– Det neste kapitlet i den globale kristendommens historie blir forfattet av flyktninger og av den evangelikale kirken i Midtøsten og Nord-Afrika, sier Gustafson. 

FØRST PUBLISERT I MAGASINET STEFANUS 5-2026