I september ble Zion-kirken i Beijing stengt og forbudt av myndighetene.

I september ble Zion-kirken i Beijing stengt og forbudt av myndighetene.  


Minst seks uregistrerte kirker i en by i Guizhou-provinsen i Sørvest-Kina ble stengt av myndighetene mandag 8. oktober. Alle de seks kirkene ligger i denne samme bydelen, melder Christian Solidarity Worldwide som derfor antar at myndighetene stengte flere kirker andre steder i samme by.

Kirkene som til sammen har cirka 300 medlemmer, ble beskyldt for å være «illegale religiøse lokaler» - dette begrepet brukes ofte om uregistrerte kirker som også omtales som huskirker eller familiekirker.

Huskirkene i det aktuelle området har vært under press for å gå inn i den statsgodkjente Tre Selv-kirken. Kirkemedlemmer er blitt trakassert, og ifølge Christian Solidarity Worldwide har noen av forsamlingene mistet opp til 40 prosent av sine medlemmer på grunn av presset.

Stengingen kommer som en følge av den nye religionsloven som ble innført fra 1. februar.  Loven krever at religiøse aktiviteter utført av grupper, må skje på spesielt registrerte steder. Advokater som kjenner loven, sier at den eneste lovlige måten for kristne grupper er å bli med i den statsgodkjente Tre Selv patriotiske Bevegelse (Tre Selv-kirken). Denne kirken ble godkjent av myndighetene på 50-tallet og har eksistert siden, med unntak av at også den var forbudt under Kulturrevolusjonen da en rekke kristne ledere var blant de som ble fengslet.

I september ble Zion-kirken i Beijing stengt. Den har i et par tiår fått operere nokså fritt. Men nå er det slutt. Stengingen kom etter at kirken nektet å installere overvåkingskamera i kirkerommet, melder China Aid. China Aid melder om tiltakende innstramming.

Men også enkelte Tre Selv-kirker er blitt stengt eller endog ødelagt noen steder, melder CSW.

Den nye og innstrammede religionsloven har ført til en rekke restriksjoner for både uregistrerte og registrerte katolske og protestantiske kirker. Statsgodkjente kirker er blitt tvunget til å gjøre religionen mer «kinesisk» og demonstrere sin lojalitet til kommunistpartiet ved å synge pro-kommunistiske sanger i gudstjenestene, fjerne kors og henge opp det kinesiske flagget.

(Saken fortsetter under bildet)

I Zheijang fjernes et kors fra en kirke. Foto: China Aid

Det er rapportert om stengte kirker og bøtelagte menigheter i provinsene Henan, Jiangxi, Zheijang, Liaoning og Heibei. Prester som motsetter seg dette, er fjernet og noen ganger arrestert og ilagt bøter. En betyydelig andel av samvittighetsfangene er religiilse ledere, melder Freedom House.

Andre religiøse samfunn er også ilagt restriksjoner. Tibetanske buddhister og Falun Gong merker grove overgrep, som vilkårlig fengsling, forsvinninger og tortur. Verst er overgrepene mot uigurene i Xinjiang, nordvest i Kina der en million er plassert i omskoleringsleire.

Årets første virkelig varsel om innstramming kom i midten av januar da den store Golden Lampstand-kirken ble sprengt.

Barsk kulde
Kongeparet, utenriksministeren og næringsministeren er i Kina sammen med en rekordstor delegasjon fra næringslivet. Mens norske handelsmenn vil utnytte den nye varmeperioden i Beijing til å selge laks og eksportere en bok om Edvard Munch, er svært mange kinesere i ferd med å bli dyttet ut i en mye barskere kulde enn Norge var i etter Fredsprisen til Liu Xiabo.

Kinas president Xi Jinping, som kong Harald skal møte, styrker personkultusen om seg selv, slår ned på sivilsamfunnet og begår overgrep mot minoriteter. De muslimske uigurene i omskoleringsleire er de hardest rammede.

Innstrammingen rammer også tibetanske buddhister. Larung Gar, verdens største tibetansk-buddhistiske lærested, ble tidligere i år underlagt statlig kontroll. I fjor høst ble tibetanske munker i Xinjiang pålagt å integrere sentrale sosialistiske verdier i sin religiøse praksis og gjøre tilbedelsen «mer kinesisk». Overgrepene mot Falun Gong er mange steder hjerteskjærende.

Mumling?

I år er det 70 års jubileum for Verdenserklæringen for menneskerettigheter og dens paragraf 18 om trosfrihet. Det er gledelig at innsatsen for menneskerettigheter og religiøse minoriteter, ikke minst i Midtøsten, trappes opp i neste års statsbudsjett.

Men dette er ikke året for å la eksport av laks og Munch føre til uklar mumling om en bekymringsfull innstramming i Kina.