Tyrkia ser seg selv som en sekulær stat og mener staten må kontrollere religionsutøvelsen både for majoriteten sunnimuslimer og landets minoriteter. Til tross for noen juridiske forbedringer, er det er stadig mindre plass til annerledestroende. Stefanusalliansen har flere prosjekter i landet.
Stefanusalliansen har samarbeidet med Den Protestantiske Alliansen i Tyrkia siden 2008. Det er en paraplyorganisasjon for de små protestantiske menighetene i Tyrkia.
Stefanusalliansen har de siste årene pleiet nær kontakt med Antalya evangeliske kirke. Menigheten ble startet som et lite husfellesskap i 1992.
Syriakere, eller assyrere, er etterkommere til en sivilisasjon i det historiske Mesopotamia som går tilbake til ca. år 3500 før Kristus.
Den generelle menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia er kontinuerlig blitt forverret over en årrekke, særlig etter det mislykkede kuppforsøket mot president Erdogan sommeren 2016. Ingen trossamfunn i Tyrkia nyter full juridisk anerkjennelse og strever med begrensninger av muligheten til å ha gudshus, lære opp sine religiøse ledere og tilby religiøs utdanning. Nasjonale identitetskort er utstyrt med en rubrikk for religion, noe som ofte fører til diskriminering på ulike områder i livet, særlig for dem som forlater islam.
Tyrkere som konverterer fra islam, møter mange steder undertrykkelse og utfrysing fra så vel familie som samfunn. Noen blir stemplet som landssvikere, andre risikerer å miste jobben. De siste årene har hatkriminalitet, fysiske angrep og trusler mot minoritetstroende økt uten at tyrkiske myndigheter har tatt effektive grep. Kristne og andre minoriteter møter mange fordommer og beskyldninger gjennom mediene, i skolepensum og i byråkratiet.
Det er vanskelig for religiøse minoriteter å registrere seg hos myndighetene og få egne lokaler som de kan bruke som gudshus. Også de trossamfunnene som har lange historiske røtter i Tyrkia, som de ortodokse kirkene som gjerne er etnisk minoriteter i tillegg, opplever at det er vanskelig å bevare sin identitet.
Det er vanskelig for dem å overføre språk, kulturarv og tradisjoner til neste generasjon gjennom undervisning. Selv om myndighetene har returnert noe av eiendommer og land som de tidligere har konfiskert fra religiøse minoriteter, er det fortsatt flere store pågående landkonflikter med både myndigheter og lokalbefolkning
Folketall: ca 80 millioner
Hovedstad: Ankara
Etniske grupper: tyrkere (70%), kurdere (19%) og andre grupper som assyrere, armenere, arabere, greker (11% totalt)
Religion: 99 % muslimer (i hovedsak sunni, men også ca 20% alevier), under 1 % tilhører andre grupper (ca 150.000 kristne i alle kirkesamfunn, 20.000 jøder. Det finnes også bahaier og ateister)
Styresett: Presidentsystem (gikk bort fra parlamentarisk system etter folkeavstemning i april 2017 der Erdogan sikret seg enda mer makt)
GODE LENKER
Om Tyrkia i årsrapporten fra United States Commission on International Religious Freedom
I tre år har den evangeliske kyrkja i Antalya i Tyrkia vore nekta å dela ut nytestamente og juleinvitasjonar på gata. Men i jula 2017 opna nye dører seg.
Presset både mot evangeliske og katolske kyrkjer i Tyrkia aukar. Bombe ved katolsk kyrkje og brent bibel ved ei protestantisk er to av døma.
Tyrkias president Erdogan vil bytte den fengslede amerikanske pastoren Andrew Brunson mot Fetullah Gülen. Brunson takker for forbønn.
Stefanusalliansen samarbeider med lokale kirker, organisasjoner og personer.