Tyrkia ser seg selv som en sekulær stat og mener staten må kontrollere religionsutøvelsen både for majoriteten sunnimuslimer og landets minoriteter. Til tross for noen juridiske forbedringer, er det er stadig mindre plass til annerledestroende. Stefanusalliansen har flere prosjekter i landet.
Stefanusalliansen har samarbeidet med Den Protestantiske Alliansen i Tyrkia siden 2008. Det er en paraplyorganisasjon for de små protestantiske menighetene i Tyrkia.
Stefanusalliansen har de siste årene pleiet nær kontakt med Antalya evangeliske kirke. Menigheten ble startet som et lite husfellesskap i 1992.
Syriakere, eller assyrere, er etterkommere til en sivilisasjon i det historiske Mesopotamia som går tilbake til ca. år 3500 før Kristus.
Den generelle menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia er kontinuerlig blitt forverret over en årrekke, særlig etter det mislykkede kuppforsøket mot president Erdogan sommeren 2016. Ingen trossamfunn i Tyrkia nyter full juridisk anerkjennelse og strever med begrensninger av muligheten til å ha gudshus, lære opp sine religiøse ledere og tilby religiøs utdanning. Nasjonale identitetskort er utstyrt med en rubrikk for religion, noe som ofte fører til diskriminering på ulike områder i livet, særlig for dem som forlater islam.
Tyrkere som konverterer fra islam, møter mange steder undertrykkelse og utfrysing fra så vel familie som samfunn. Noen blir stemplet som landssvikere, andre risikerer å miste jobben. De siste årene har hatkriminalitet, fysiske angrep og trusler mot minoritetstroende økt uten at tyrkiske myndigheter har tatt effektive grep. Kristne og andre minoriteter møter mange fordommer og beskyldninger gjennom mediene, i skolepensum og i byråkratiet.
Det er vanskelig for religiøse minoriteter å registrere seg hos myndighetene og få egne lokaler som de kan bruke som gudshus. Også de trossamfunnene som har lange historiske røtter i Tyrkia, som de ortodokse kirkene som gjerne er etniske minoriteter i tillegg, opplever at det er vanskelig å bevare sin identitet. I øst utsettes den assyriske minoriteten ofte for nålestikk-angrep fra ekstremister, observatører ser dette som press mot hele minoriteten.
Det er vanskelig for minoriteter å overføre språk, kulturarv og tradisjoner til neste generasjon gjennom undervisning. Selv om myndighetene har returnert noe av eiendommer og land som de tidligere har konfiskert fra religiøse minoriteter, er det fortsatt flere store pågående landkonflikter med både myndigheter og lokalbefolkning.
Situasjonen varierer mellom ulike regioner. I tradisjonelt konservative områder, møter de protestantiske menighetene større problemer lokalt. Disse menighetene består stort sett av konvertitter.
GODE LENKER
Om Tyrkia i årsrapporten fra United States Commission on International Religious Freedom
Tyrkias president Erdogan kastar ut utanlandske misjonærar og let syriske islamistar truga på livet menneske som har konvertert frå islam.
Tyrkiske minoritetar blir endå meir utsette for hatprat etter at Hagia Sofia er gjort om til moské.
- Noen muslimske og nasjonalistiske grupper i Tyrkia ser på oss kristne som forrædere, sier Ramazan Arkan.
Stefanusalliansen samarbeider med lokale kirker, organisasjoner og personer.