Mange står på i kampen for å få satt Andrew Brunson fri.

Mange står på i kampen for å få satt Andrew Brunson fri.  


Den andre høringen i saken mot Brunson ble holdt 7. mai. En rekke vitner forklarte seg. Men tre av vitnene som forsvaret hadde stevnet, ble nektet å forklare seg fordi retten mener at de også er mistenkte i saken.

Brunson har i over 23 år vært pastor i en protestantisk menighet i Izmir i Tyrkia. Han har åpent drevet menighetsarbeid. Han var en av svært mange som ble arrestert etter det mislykkede kuppforsøket mot president Erdogan sommeren 2016. Brunson har sittet fengslet siden oktober 2016.

Gissel
I en tale i september i fjor sa president Erdogan at Brunson kan utleveres til USA dersom USA utleverer den muslimske lederen Fetullah Gülen som Erdogan beskylder for å ha stått bak kuppforsøket.

Middle East Concern melder at Brunson og hans forsvarer var tydelige i sitt forsvar – de hevdet med styrke at beskyldningene er falske. Det har vært kjent at han er beskyldt for å ha støttet bevegelsen til Fetullah Gülen som president Erdogan hevder stod bak kuppforsøket.

I tiltalen går det også frem at han er anklaget for å også ha utført terroristangrep i regi av den kurdiske PKK-geriljaen som i tider har drevet væpnet kamp mot den tyrkiske hæren.

– Jeg var aldri skamfull for å tjene Jesus, men disse falske beskyldningene er bare skamfulle, sa Brunson.

Meningsløst
Den tyrkiske akademikeren Aykan Erdemir er meget kritisk til saken mot Brunson. Han sier til Stefanusalliansen at anklagene mot Brunson for både å ha støttet Fetullah Gülens  FETÖ-bevegelse og PKK-geriljaen viser hvor meningsløse anklagene mot Brunson er.

– Disse to bevegelsene er diametrale motsetninger og historiske rivaler. Men slike spinnville beskyldninger er det i disse dager mange av i en rekke politiske rettssaker. Regjeringen kaller det «cocktails», som betyr en miks av terroristorganisasjoner. Dette er en farse, sier Erdemir og legger til:

– Jeg mener at utsettelsen av saken i ti nye uker, til etter andre runde i presidentvalget, er enda et bevis på at rettssaken ikke er drevet av lov og rett, men av kyniske politiske kalkulasjoner.

Han fikk Stefanusprisen i 2016 sammen med Mine Yildirim, tyrkisk forsker og menneskerettighetsforkjemper. Mine Yildirim oppfordret nylig både Norge og Amnesty om å inn i saken til Brunson for å unngå at den bare blir en brikke i kampen mellom Tyrkia og USA.

Forhandle
Første runde i presidentvalget skjer 24. juni. Dersom det blir nødvendig med en andre runde, skjer den 8. juli. President Erdogan har fremskyndet valget, som skulle vært holdt i november 2019, trolig i håp om å surfe inn til ny seier. Første høring i Brunson-saken var 16. april, da ble saken utsatt til 7. mai. Nå er det nye ti uker venting.

– Den eneste grunnen for en slik lang utsettelse, er andre runde av presidentvalget. Jeg tror Erdogan håper å komme ut av valget med styrket posisjon til forhandlinger med USA, sier Aykan Erdemir til Stefanusalliansen.

Stefanusalliansens appellvenner appellerte for Brunson i fjor, og organisasjonen har flere ganger engasjert sine forbønnsvenner for den fengslede pastoren.

35 års fengsel – eller mer
Under den tyrkiske statens unntakslover kan pastor Andrew Brunson holdes i varetekt, altså fengsel uten dom, i opp til syv år. Dersom de gjeldende unntakslovene oppheves, kan han holdes fengslet uten lov og dom i inntil fem år, påpeker Aykan Erdemir.

Før tiltalebeslutningen var klar, var det lekkasjer fra påtalemakten til regjeringsvennlige media om at aktor ville kreve tre livstidsdommer. – Da tiltalen endelig ble kjent i mars, hadde noen av anklagene falt bort og strafferammen var redusert til 35 år, påpeker Aykan Erdemir.

– Det er fortsatt vanskelig å si hvor lang straffen kan bli. Dersom påtalemakten og dommerne vil, tror jeg at de fortsatt kan sette sammen et antall straffer som i sum kan gå utover 35 år, sier Erdemir til Stefanuslliansen.

Amnesty velger andre saker

Min Yildirim, tyrkisk forsker i menneskerettigheter, utfordret under et seminar for Stortingets trosfrihetsgruppe 3. juni blant andre Amnesty og den norske ambassaden i Ankara til å følge saken mot Brunson. Yildirim som leder «Freedom of Belief Initiative» i hjemlandet, frykter for skjebnen til Brunson.

– Uheldigvis følger ikke Amnesty International og Human Right Watch saken til Brunson. Det er stort sett bare USA – gjennom ambassaden og senatorer – som følger saken. Slik blir Brunson en brikke i kampen mellom USA og Tyrkia. Det hjelper ikke Brunson. Saken hans må sees på som en menneskerettssak. Jeg håpar at flere menneskerettsorganisasjoner går inn i saken hans. Jeg håper også andre ambassadar enn den amerikanske gjer det. Dersom Norge ikke alt følger saken, mener geg den norske ambassaden må engasjere seg, for eksempel ved å sende en observatør til rettssaken, uttalte Yildirim.

Statssekretær Audun Halvorsen i Utanriksdepartementet kommenterte utfordringen fra Yildrim slik på spørsmål fra Stefanusalliansen 4. mai, altså like før rettshøringen 7. mai:

– UD er bekymret over menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia og ambassaden følger utviklingen på dette området tett, inkludert Brunsons sak. Ambassaden observerer derfor ofte rettssaker, i nært samarbeid med likesinnede andre lands ambassader, men vil ikke ha anledning til å stille på det omtalte rettsmøtet som skal finne sted mandag.

Amnesty International prioriterer for sin del andre saker og går ikke inn i saken til Andrew Brunson:

– I Tyrkia i dag er det mer enn 50 000 varetektssaker, hvorav mange sannsynligvis er vilkårlige, og Amnesty har valgt å prioritere sakene til menneskerettighetsforkjempere og journalister. I motsetning til mange av disse har pastor Brunson mange mennesker som jobber for hans sak, inkludert hele den amerikanske kongressen, svarer politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty på spørsmål fra Stefanusalliansen.

Krever tydelig tale

Hvor mye USA faktisk gjør med saken til Brusnon er et annet spørsmål, siden den amerikanske administrasjonen har andre de gjerne vil ha ut av Erdogans fengsel. En tidligere amerikansk ambassadør i Tyrkia, Eric Edelmann, krever i Washington Post at Donald Trump straks krever Brunson satt fri utan betingelser. Kravet kommer han med sammen med Aykan Erdemir, tidligere medlem av det tyrkiske parlamentet. Erdemir har skrevet denne bloggen om Brunson-saken.

Aykan Erdemir og Mine Yildirim fikk sammen Stefanusprisen i 2016. Prisen deles ut av en jury oppnevnt av styret i Stefanusalliansen, til en eller flere personer som har utmerket seg i kampen for trosfrihet.

 

AKTUELT

Fader Salar ble værende i Tel Skuf da folket flyktet for andre gang. Han står modig i den gjenreiste katedralen.

Hilsen fra langfredagsfolket

«Vi er et langfredagsfolk», sier fader Salar, prest nord i Irak. «Vi korsfestes igjen og igjen», sukket truet tyrkisk prest i sine bønner.

PROSJEKT